| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen ønsker å undersøke virtuelle agile team. Vi har foretatt en abduktiv
eksplorerende casestudie for å få dypere innsikt i forskningsproblematikken. Med et
pragmatisk vitenskapelig utgangspunkt, ønsker vi gjennom denne studien både å avdekke
hvordan agil tilnærming påvirkes når agile team må arbeide virtuelt og belyse hvordan en
teamleder kan bidra til å effektivisere virtuelle agile team.
Gjennom intervjuer, observasjoner og spørreskjema av tre virtuelle agile team fra et norsk
konsulentselskap, presenterer vi funn som viser at et virtuelt arbeid påvirker agil tilnærming
på en slik måte at det er færre interaksjoner, mer skriftlig kommunikasjon, mer formaliserte
relasjoner og økt dokumentasjon i de agile teamene. Sammenlignet med fysiske agile team,
tyder funnene på at et virtuelt arbeid bidrar til lavere effektivitet i henhold til den agile
metodens krav om fleksibilitet og endringsevne. Det synes som dette kan føre til lavere og
tregere informasjonsdeling, og større utfordringer med å etablere felles forståelse i arbeidet.
For å redusere negative konsekvenser som et virtuelt arbeid kan ha på agil tilnærming, peker
vi i denne studien på at det er et økt behov for ledelse i virtuelle agile team. Studien viser at
en teamleder i større grad må skjerme teamet siden kontaktkanalene til kunden øker. Det er
også et økt behov for ledelse med hensyn til å tilrettelegge for effektiv samhandling mellom
teammedlemmene. Virkemidler som videosamtaler, avbrekksrom, flere møtepunkter og
visuelle verktøy kan være kompenserende tiltak en teamleder kan iverksette for å effektivisere
virtuelle agile team.
På bakgrunn av våre funn og fremlagt litteratur stiller vi spørsmål om hvorvidt en virtuell
kontekst er forenelig med en agil tilnærming, og om teamene påvirkes på en slik måte at de
kan anses for å være agile team. | en_US |
