• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Finansielle instrumenter : overgangen fra IAS 39 til IFRS 9 : en empirisk studie av tapsavsetningsprosenten og kostnadsførte tap på utlån i norske børsnoterte banker i perioden 2017-2018

Hansen, Joachim; Jonasson, Gaute
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.pdf (1.684Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2735907
Date
2020
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4207]
Abstract
IFRS 9 ble implementert som den gjeldende standarden for regnskapsrapportering av

finansielle instrumenter i 2018. I den forbindelse har vi ønsket å undersøke hvilken effekt IFRS

9 har hatt på regnskapsrapporteringen. Studien siktet seg inn på å undersøke om IFRS 9 har

hatt en signifikant effekt på tapsavsetningsprosenten og kostnadsførte tap på utlån i norske

børsnoterte banker.

IFRS 9 inneholder blant annet en ny nedskrivningsmodell som krever at det avsettes for

forventet tap de neste 12 månedene ved førstegangsinnregning. I alle fremtidige perioder skal

det vurderes om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko, hvor man i det tilfellet skal

avsette for forventet tap over resterende levetid av instrumentet. Etter IAS 39 skulle det kun

avsettes for tap dersom objektive bevis på tap forelå. Reglene knyttet til kostnadsføring av tap

ble i det vesentligste ikke endret. Med ovennevnte som utgangspunkt, ble det gjennomgått

litteratur rundt temaet og det ble etablert to forventinger. Vi forventet at avsetningsprosenten

ville stige etter implementeringen av IFRS 9. Videre forventet vi at implementeringen ville føre

til liten eller ingen endring i kostnadsførte tap.

Vi har benyttet regresjonsanalyse som metode i våre to modeller, hvor avsetningsprosent og

tap utlån i prosent har fungert som de avhengige variablene i henholdsvis modell 1 og 2. For å

teste robustheten av hovedmodellene, er det gjennomført ulike tester for blant annet å sikre at

forutsetningene for lineær regresjon er oppfylt.

Resultatene av modell 1 gir ikke tilstrekkelig støtte til at vi med sikkerhet kan si at det foreligger

en signifikant sammenheng mellom avsetningsprosenten til norske banker og

implementeringen av IFRS 9. Med en koeffisient på 0,255% mot gjennomsnittlig

avsetningsprosent for 2017-2018 i utvalget på 0,84%, og en p-verdi på 11,4% er resultatene

ikke signifikante på 5%. Følgelig beholdes nullhypotese om at implementeringen ikke har hatt

en signifikant effekt.

Modell 2 gir en koeffisient på 0,029% for implementeringseffekten mot gjennomsnittlig

kostnadsføring av tap utlån på 0,08% for perioden 2017-2018. P-verdi for variabelen er 14,5%

noe som vil si at vi beholder en nullhypotese om at kostnadsførte tap på utlån ikke vil endre

seg vesentlig med den nye nedskrivningsmodellen.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit