Lønnsomheten ved hybride off-grid mikronett i Arktis : en casestudie av Isfjord Radio, en avsidesliggende lokasjon på Svalbard

Abstract

Majoriteten av de bosatte lokasjonene i Arktis er i dag isolerte samfunn der de fleste er avhengig av fossile brensler som primærkilde i sin energiforsyning. Dieselbaserte off-grid mikronett utgjør store økonomiske utgifter for lokalbefolkningen, og produksjonen har negative effekter på klima og miljø i allerede utsatte områder. I takt med teknologisk utvikling og reduserte kostnader for fornybar energi har hybride mikronett stadig blitt mer aktuelt for Arktis. Utbredelsen har økt de siste årene, men det pekes fremdeles på at flere barrierer begrenser investeringsnivåene. Denne oppgaven har som formål å studere under hvilke økonomiske forutsetninger det er lønnsomt å implementere fornybar energi i de arktiske områdene. Det er gjennomført en bedriftsøkonomisk investeringsanalyse av et reelt prosjekt ved Isfjord Radio på Svalbard, hvor det skal etableres et hybrid off-grid mikronett i 2021. Resultatene av analysen viser at prosjektet får en NNV på -4,3 MNOK ved avkastningskrav på 6%, dieselpris på 6,4 NOK/l og ingen CO2-avgift eller investeringsstøtte. Under disse forutsetningene er det derfor konkludert med at det ikke er lønnsomt å implementere fornybar energi. Konklusjonen underbygges av en tilbakebetalingstid på 23 år og en IRR på 2,14%. Kostnadene for de individuelle teknologiene er analysert ved LCOE, der dieselgeneratoren fremstår rimeligst med en kostnad på 2,1 NOK/kWh, sammenlignet med 2,4 og 2,7 NOK/kWh for henholdsvis vindturbinen og solcellepanelene. Ved å variere forutsetningene hver for seg er det videre konkludert at det enten kreves minst 35% investeringsstøtte, en dieselpris på 12,2 NOK/l eller en CO2-avgift på 2 kNOK for at prosjektet skal bli lønnsomt. Gitt tildelt Enova-støtte på 40% blir prosjektet vurdert lønnsomt, og støtteordninger har vist seg å være en sentral forutsetning for initiering av prosjekter også i andre arktiske områder. Det konkluderes med at CO2-prising generelt er på et for lavt nivå for å alene gi lønnsomhet ved implementering av fornybar energi i Arktis. Subsidiering av diesel begrenser potensialet for besparelser, men høyere avgifter i kombinasjon med andre virkemidler kan bidra til å skape lønnsomme investeringer i hybride mikronett. I tillegg vil også de eksisterende kostnadene ved dagens energiløsning kunne ha stor betydning for lønnsomheten.