Revisors profesjonelle skepsis ved vurdering av revisjonsbevis innehentet ved dataanalyser : en eksperimentell studie
Abstract
Revisjonsprofesjonen står overfor en stor teknologisk omveltning, der økt anvendelse av digitale verktøy står sentralt. Dette vil medføre en rekke fordeler, der økt treffsikkerhet og effektivitet i revisjonen er blant de viktigste (Kleive, 2018). Det teknologiske skiftet vil føre til en endring i fremgangsmåten for bevisinnhenting (KPMG, 2015; Davenport, 2016; BDO, 2016; EY, 2015). Således er det viktig å vite hvordan revisors vurderinger påvirkes av de nye metodene. Vår studie bidrar til dette forskningsområdet, og etterstreber å belyse følgende forskningsspørsmål: «Hvordan påvirker kunnskap om dataanalyser og oppgavekompleksitet revisors profesjonelle skepsis ved vurdering av revisjonsbevis innhentet ved dataanalyser?».
Tidligere forskning viser at kunnskap har betydning for profesjonell skepsis, men forskere finner imidlertid effekter i ulike retninger. Noen studier konkluderer med at kunnskap øker profesjonell skepsis, mens andre finner at kunnskap gir redusert profesjonell skepsis. Basert på dette har vi formulert en retningsnøytral hypotese, der vi forventer at økt kunnskapsnivå gir enten redusert eller økt profesjonell skepsis. Hva gjelder oppgavekompleksitet forventer vi at profesjonell skepsis reduseres når kompleksiteten øker. I tillegg forventer vi at det vil eksistere en interaksjonseffekt mellom kunnskap og kompleksitet. Denne avhenger av retningen av kunnskapseffekten, og vil resultere i enten en forsterket reduksjon av profesjonell skepsis (når økt kunnskap reduserer profesjonell skepsis) eller et moderat nivå av profesjonell skepsis (når økt kunnskap øker profesjonell skepsis).
For å besvare forskningsspørsmålet utførte vi et eksperiment på 34 deltakerne. I eksperimentet skulle deltakerne vurdere revisjonsbevis innhentet ved dataanalyser. Deltakerne ble tilfeldig inndelt i to grupper, der den ene fikk informasjon om dataanalyser og tolkning av disse, mens den andre gruppen ikke fikk slik informasjon. Alle deltakerne gjennomførte en lavkompleks og en høykompleks oppgave, og ble etter hver oppgave bedt om å foreta vurderinger knyttet til profesjonell skepsis. Resultatene våre viser en statistisk signifikant effekt i retning av at økt kunnskap reduserer profesjonell skepsis. Når det gjelder oppgavekompleksitet observerer vi en reduksjon i profesjonell skepsis som følge av økt kompleksitet, men denne effekten er ikke statistisk signifikant. For interaksjonseffekter finner vi heller ikke noe av statistisk signifikant betydning. Konklusjonen på forskningsspørsmålet er derfor at revisorer med høyt kunnskapsnivå om dataanalyser og tolkning av disse har lavere profesjonell skepsis enn revisorer som ikke har slik kunnskap, men at oppgavekompleksitet ikke er av betydning.