| dc.description.abstract | Konseptet bærekraftig utvikling har fått en fremtredende rolle i politikk, næringsliv og samfunnsdiskursen. De siste årene har omfanget av bærekraftige investeringer i norsk shippingbransje, en av landets viktigste næringer, økt kraftig. Mitt ønske har i den sammenheng vært å bidra med innsikt om hvorfor. Et stort utvalg litteratur peker i retning av at interessentrelasjoner spiller en viktig rolle for selskapers strategiske retningsvalg. Det skyldes at interessentene besitter ressurser som er viktige for selskapet, og dermed har makt over selskapet. Samtidig er maktforholdene gjensidige, slik at selskapet kan styrke sin makt overfor interessentene ved å foreta ulike aktiviteter, for eksempel bærekraftige investeringer. Slik får de bedre kontroll over interessentenes ressurser. Formålet med studien har vært å kartlegge hvordan shippingselskaper bruker bærekraftige investeringer til å håndtere interessentrelasjoner og dermed kontrollen over ressursene deres.
Studien har brukt flercasestudie som strategi, og kvalitativ datainnsamling som metode. Data er innsamlet gjennom intervjuer av fem ledere i norske rederier, som jobber tett på beslutninger om bærekraftige investeringer. Intervjuene avdekker at shippingselskapenes viktigste interessenter er finansinstitusjoner (herunder banker, obligasjonsutstedere, og investorer), kunder, ansatte, konkurrenter og myndigheter. Interessentene er viktige i lys av å besitte finansielle ressurser, humankapital, teknologi og juridisk makt. Videre avdekker oppgaven at shippingselskapenes betydeligste investeringer i bærekraft kan deles i fire kategorier: Utvikling av nye forretningsområder, utvikling av ny teknologi, kommunikasjonsarbeid, og ren hugging av skip.
Oppgaven finner at hensikten med investeringene, som foretas for å styrke makten overfor interessentene, kan deles i tre. Shippingselskap ønsker å utvide tilgangen til følgende interessenter og deres ressurser: Finansinstitusjoner og deres finansielle ressurser; ansattes humankapital; og kunder, som besitter finansielle ressurser.
Videre forsøker shippingselskapene å øke egen status i øynene til finansinstitusjoner, ansatte, kunder, konkurrenter og nasjonale myndigheter. Det kan føre til at de tiltrekker seg flere kunder, dyktige ansatte, mer finansiell kapital, får bedre relasjoner med konkurrenter, eller at politiske beslutninger faller i deres favør. Et viktig funn i denne sammenhengen er den sosiale kapitalen som ligger imellom shippingselskaper og kunder, finansinstitusjoner og ansatte. Ved å bli mer bærekraftig får shippingselskapene tilgang til sosial kapital, og dermed tilgang til andre ressurser, som for eksempel finansiell kapital.
Til sist ønsker shippingselskapene å bli mer eksklusive for finansinstitusjoner, ansatte og konkurrenter. Med «eksklusiv» menes at de kan tilby produkter og tjenester de er alene om, eventuelt som del av et fåtall. Det kan gi tilgang på finansiell kapital og høyt verdsatte ansatte. | en_US |
