Boligmarkedet under covid-krisen : en studie av hvilke faktorer på tilbuds- og etterspørselssiden som har bidratt til sterk prisvekst i boligmarkedet under covid-krisen
Abstract
Det norske boligmarkedet har hatt en sterk prisvekst siden covid-krisen traff Norge. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hvordan irrasjonelle beslutninger og irrasjonell tankegang har bidratt til prisøkningen, samt i hvilken grad prisøkningen skyldes fundamentale faktorer. Med fundamentale faktorer menes forhold på etterspørselssiden, tilbudssiden og institusjonelle forhold. Først gjennomførte vi derfor en kvantitativ analyse for å undersøke om den sterke prisveksten i boligmarkedet under koronapandemien kan skyldes fundamentale faktorer. Videre gjennomførte vi en kvalitativ analyse i form av en spørreundersøkelse for å undersøke i hvilken grad boligkjøperes atferd har bidratt til prisveksten. I den kvantitative analysen ser vi på ulike fundamentale faktorer isolert sett for å undersøke i hvilken grad disse kan forklare prisstigningen etter pandemiens utbrudd. Analysen tyder på at mye av den sterke prisveksten kan forklares av fundamentale faktorer, men analysen er ikke tilstrekkelig til å komme med et entydig svar på dette. Det er også vanskelig å kvantifisere effekten av hver faktor. Fra analysen kommer vi imidlertid frem til at følgende faktorer støtter den sterke prisveksten i høyest grad: svake tall for igangsatte nybygg og ferdigstilte nybygg, et sterkt redusert forbruk som følge av nedstengingen av samfunnet, samt den lave styringsrenten. Av disse var det styringsrenten som pekte seg ut som den sterkeste prisdriveren. Videre forsterker resultatene fra spørreundersøkelsen inntrykket av at mye av den sterke prisveksten i boligmarkedet siden pandemiens start kan forklares av fundamentale faktorer, men at boligkjøperes atferd også har spilt en rolle. På bakgrunn av dette kommer vi frem til at boligkjøperes atferd har bidratt til prisstigningen i boligprisene gjennom høye prisforventninger, optimisme knyttet til boligmarkedet, undervurdering av risiko ved boligkjøp, samt et kollektivt press om å komme seg inn på boligmarkedet. Samlet sett konkluderer vi med at den sterke prisveksten i høy grad skyldes fundamentale faktorer, men at irrasjonell atferd blant boligkjøpere også har bidratt. Noe av den irrasjonelle atferden blant boligkjøpere som ble avdekket gjennom spørreundersøkelsen kan assosieres med euforiske tendenser. Disse tendensene er imidlertid klart sterkest i Oslo, og ble ikke funnet i like høy grad i Bergen og Stavanger.