Anvendelse av Big Data i organisatorisk styring En casestudie av Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune

Abstract

Formålet med denne masterutredningen har vært å undersøke hvordan Big Data anvendes i organisatorisk styring. Fremveksten av stadig nye digitale enheter, medfører at det produseres mer data nå enn noen gang tidligere, et fenomen som gjerne omtales Big Data. Gitt at Big Data kan anses som en kilde til informasjon, er dette et fenomen som potensielt kan ha store innvirkninger på organisatorisk styring. På tross av dette, er det få empiriske studier som har studert sammenhengen mellom Big Data og styring. Vi har derfor ønsket å belyse følgende problemstilling: “Hvordan anvendes Big Data i organisatorisk styring?” Ettersom vi var interessert i å studere hvordan Big Data anvendes i styring, valgte vi å gjennomføre en eksplorativ studie med kvalitative data. For å studere fenomenet i en organisatorisk kontekst valgte vi en casestudie av Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune. Dette gav oss muligheten til å studere detaljer og nyanser om fenomenet i en gitt kontekst. Ettersom Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune er offentlig virksomhet med store ambisjoner om å utnytte potensialet ved Big Data, anså vi dette å være et spennende og relevant case. Datagrunnlaget i studien er hovedsakelig basert på semi-strukturerte dybdeintervju med ansatte i Vann- og avløpsetaten. Våre funn indikerer at Big Data har innvirkning på styring, men (i) ulike deler av styring og (ii) på ulike tidspunkt. Big Data virker å gi en umiddelbar gevinst til overvåking og kontroll ved at man får bedre oversikt, særlig i en bransje hvor avstanden mellom mennesker og kapital er stor. Samtidig medfører økt bruk av eksterne data at enkelte styringsfunksjoner, slik som planlegging og beslutningstaking, kan bli betydelig mer komplekse. Dette krever ny kompetanse og bruk av avanserte analyseverktøy, noe som kan føre til at det tar noe lengre tid før man kan realisere gevinster fra bruk av Big Data i disse funksjonene.