En lønnsomhetsvurdering av tiltak mot lakselus

Abstract

Lakseoppdrettsnæringen har lenge slitt med høye lusenivåer og bruker store summer hvert år for å bekjempe lakselus. Det finnes flere ulike tiltak næringen kan ta i bruk. Denne masterutredningen belyser lønnsomheten til to av de vanligste tiltakene i bransjen: bruk av rensefisk og medikamentell badebehandling. Studien tar utgangspunkt i 7 norske oppdrettsselskaper av ulik størrelse. Alle lakseoppdrettsselskapene i utvalget benytter seg av både rensefisk og medikamentelle badebehandlinger som tiltak. Gjennom intervjuer har vi fått kvantitativ informasjon fra de utvalgte selskapene. For å få belyst lønnsomheten best mulig, har vi i tillegg innhentet informasjon fra leverandører og bransjeorganisasjoner. Problemstillingen besvares derfor på et bredt grunnlag. Utredningen har i hovedsak en induktiv tilnærming og et utforskende design. Våre funn tilsier at både bruk av rensefisk og medikamentell badebehandling er lønnsomme tiltak lakseoppdrettsselskapene kan ta i bruk i kampen mot lakselus. Avkastningen for oppdretterne ved å benytte tiltak er stor. Oppdretterne vil ved hjelp av tiltak kunne slakte ut fisken etter endt produksjonssyklus, mot å slakte ut fisken for tidlig grunnet høye lusenivåer. Kvalitative virkninger som effektproblematikk og risiko indikerer at lønnsomheten ved begge tiltak vil bli noe lavere enn dersom man kun ser på tallfestede virkninger. Basert på følsomhetsanalysen kan vi konkludere med at begge tiltakene har faktorer som fører med seg usikkerhet. Det er imidlertid stor variasjon i følsomheten til variablene som undersøkes. Lønnsomheten til tiltaket medikamentelle behandlinger endres vesentlig dersom antall behandlinger, bruk av spesialfôr eller antall dager med sulting endres. Ved rensefisk er det vedlikehold av noten som gir størst utslag på lønnsomheten.