dc.description.abstract | I denne oppgaven analyserer vi hvordan multinasjonale selskap kan redusere sine kostnader
gjennom skatteplanlegging. Vi bruker teori og empiri for å belyse mulighetsområdene.
Deretter ser vi i hvilken grad skatteplanleggingsmetoder utnyttes av Statkraft AS. Med
utgangspunkt i Statkraft, ser vi på økonomiske implikasjoner av de nye norske
fradragsbegrensningsreglene.
I vår analyse av Statkraft finner vi flere tegn til skatteplanlegging. For det første har Statkraft
en internbank i Belgia. Egenkapitalen i konsernet flyttes skattefritt til internbanken, som så gir
utlån til selskapene i form av intern gjeld. Renteinntektene skattes i Belgia, mens
rentekostnadene er en fradragsberettiget kostnad for selskapene som tar opp lån. Den
effektive skattesatsen i Belgia er mye lavere enn skattesatsen i selskapene med intern gjeld.
Dermed reduseres konsernets skattebelastning. For det andre benyttes holdingselskap i
typiske gjennomstrømningsland, deriblant Nederland. Grunnet gunstige skatteavtaler har
Statkraft redusert sin kildeskatt i Albania. En omstrukturering av selskapsstrukturen den 6
Juni 2014 vil gi tilsvarende effekt for virksomheten i Filippinene. Holdingselskapene i
Nederland og Singapore tillater også stor grad av hemmelighold rundt Statkraft sin
virksomhet i utviklingsland.
Det er blitt introdusert nye fradragsbegrensningsregler i Norge. Vi kvantifiserer effekten
reglene ville hatt på de norske Statkraftselskapene dersom de ble tatt i bruk i 2013 og 2012.
Over perioden ville syv av selskapene fått begrenset fradraget på netto interne rentekostnader.
Dette forsterker inntrykket av at Statkraft benytter intern gjeld i sin skatteplanlegging. Det
indikerer også at reglene vil være et effektivt verktøy mot tynn kapitalisering. Videre så vi på
mulige justeringer i regelverket, samt alternative metoder for å begrense tynn kapitalisering.
Med utgangspunkt i våre analyser anbefaler vi å beholde fradragsbegrensningsreglene, men
gjøre de strengere.
Statkraft er et statlig eid konsern. Derfor synes vi det er merkelig at de velger å redusere sin
skattebyrde i Norge ved bruk av internbanken i Belgia. I tillegg kanaliseres noe av den
utenlandske virksomheten gjennom holdingselskapet i Singapore, et land kjent for strenge
sekretesseregler. Slike disponeringer gir dårlige signaleffekter til næringslivet i Norge.
Dersom staten ønsker å fremstå som gode forbilder for private aktører, burde statlig eide
selskap være transparente og ha høy skattemoral. | nb_NO |