Skatteplanlegging i multinasjonale selskap : en analyse av Statkraft og implikasjoner av den nye norske fradragsbegrensningsregelen

Abstract

I denne oppgaven analyserer vi hvordan multinasjonale selskap kan redusere sine kostnader gjennom skatteplanlegging. Vi bruker teori og empiri for å belyse mulighetsområdene. Deretter ser vi i hvilken grad skatteplanleggingsmetoder utnyttes av Statkraft AS. Med utgangspunkt i Statkraft, ser vi på økonomiske implikasjoner av de nye norske fradragsbegrensningsreglene. I vår analyse av Statkraft finner vi flere tegn til skatteplanlegging. For det første har Statkraft en internbank i Belgia. Egenkapitalen i konsernet flyttes skattefritt til internbanken, som så gir utlån til selskapene i form av intern gjeld. Renteinntektene skattes i Belgia, mens rentekostnadene er en fradragsberettiget kostnad for selskapene som tar opp lån. Den effektive skattesatsen i Belgia er mye lavere enn skattesatsen i selskapene med intern gjeld. Dermed reduseres konsernets skattebelastning. For det andre benyttes holdingselskap i typiske gjennomstrømningsland, deriblant Nederland. Grunnet gunstige skatteavtaler har Statkraft redusert sin kildeskatt i Albania. En omstrukturering av selskapsstrukturen den 6 Juni 2014 vil gi tilsvarende effekt for virksomheten i Filippinene. Holdingselskapene i Nederland og Singapore tillater også stor grad av hemmelighold rundt Statkraft sin virksomhet i utviklingsland. Det er blitt introdusert nye fradragsbegrensningsregler i Norge. Vi kvantifiserer effekten reglene ville hatt på de norske Statkraftselskapene dersom de ble tatt i bruk i 2013 og 2012. Over perioden ville syv av selskapene fått begrenset fradraget på netto interne rentekostnader. Dette forsterker inntrykket av at Statkraft benytter intern gjeld i sin skatteplanlegging. Det indikerer også at reglene vil være et effektivt verktøy mot tynn kapitalisering. Videre så vi på mulige justeringer i regelverket, samt alternative metoder for å begrense tynn kapitalisering. Med utgangspunkt i våre analyser anbefaler vi å beholde fradragsbegrensningsreglene, men gjøre de strengere. Statkraft er et statlig eid konsern. Derfor synes vi det er merkelig at de velger å redusere sin skattebyrde i Norge ved bruk av internbanken i Belgia. I tillegg kanaliseres noe av den utenlandske virksomheten gjennom holdingselskapet i Singapore, et land kjent for strenge sekretesseregler. Slike disponeringer gir dårlige signaleffekter til næringslivet i Norge. Dersom staten ønsker å fremstå som gode forbilder for private aktører, burde statlig eide selskap være transparente og ha høy skattemoral.