| dc.description.abstract | Hensikten med denne masterutredningen har i hovedsak vært å undersøke hvordan en kan benytte sosial nudging, i form av en visuell appell om miljø og informasjon om sosiale normer, til å oppnå økt grad av kildesortering. Kildesortering er nødvendig for å oppnå et bærekraftig samfunn, blant annet fordi det gjør det mulig å omgjøre avfall til nye produkter og materialer, og på denne måten begrense uttaket av naturressurser. I tillegg har vi undersøkt om den sosiale nudgen benyttet i studien kan føre til økt bevissthet rundt klima og miljø.
I samarbeid med BIR (Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap), FAIR (Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality) og FAIR Insight Team ved Norges Handelshøyskole, har vi gjennomført et eksperiment på 13 borettslag i Bergen kommune. Borettslagene har blitt tilfeldig fordelt til en behandlingsgruppe eller en kontrollgruppe, hvor behandlingsgruppen har blitt utsatt for en sosial nudge. Den sosiale nudgen oppfordret beboerne til å kildesortere, og informerte om at ni av ti nordmenn gjør dette. Informasjonen ble festet på innkastlukene til borettslagenes restavfallscontainere og på beboernes ID-brikker, i tillegg til å være inkludert i et brev som beboerne mottok fra BIR. For å undersøke effekten av den sosiale nudgen har vi innhentet og analysert vektdata og lukeåpninger for borettslagenes avfallscontainere, samt data fra to spørreundersøkelser.
Den sosiale nudgen har vist seg å øke beboernes grad av kildesortering når vi undersøker lukeåpninger på containerne for restavfall, papir og plastemballasje samlet. Når vi undersøker vekten på avfallet, og beboernes selvrapporterte grad av kildesortering, finner vi imidlertid ikke at den sosiale nudgen har hatt effekt. Samlet sett kan vi ikke konkludere med at den sosiale nudgen har økt beboernes grad av kildesortering. Vi finner heller ikke at den sosiale nudgen har økt beboernes bevissthet rundt klima og miljø når vi undersøker svarene på spørsmålene om hvorvidt de er opptatt av klima og miljø, samt hvilken veldedig organisasjon de ønsker å donere penger til.
En årsak til at den sosiale nudgen har hatt begrenset effekt på beboernes grad av kildesortering, kan skyldes at beboerne i utgangspunktet var relativt flinke til å kildesortere, at få beboere har oppfattet budskapet i nudgen, og at det kan være krevende å endre vaner. Basert på dette kan det være at den sosiale nudgen benyttet i studien ikke har vært inngripende nok. | en_US |
