Lønnsomhetsanalyse av postsmoltproduksjon : Analyse av de økonomiske konsekvensene ved bruk av stor smolt i oppdrettsnæringen i Norge

Abstract

Formålet med denne utredningen er å undersøke lønnsomheten ved bruk av stor smolt i oppdrettsnæringen i Norge. Produksjonsveksten i oppdrettsnæringen har stagnert, som i stor grad skyldes begrensinger forårsaket av lakselus. Blant de foreslåtte løsningene for å øke produksjonen er en forlenget produksjonsfase på land og utsett av større smolt. Endringen resulterer i en tilsvarende nedkortet sjøfase, som begrenser laksens eksponering mot lusen og kan gi økt MTB utnyttelse. Aktualiteten av tema bekreftes også av at flere oppdrettsselskap investerer tungt i større postsmoltanlegg og tar sikte på en produksjonsomlegging til større smolt. Lønnsomheten ved bruk av stor smolt undersøkes ved å gjennomføre to kostnadsanalyser av regnskap- og produksjonsdata fra oppdrettsselskapet Hiddenfjord P/F, som i lengre tid har produsert stor smolt på Færøyene. Først tar utredningen for seg kostnadene knyttet til produksjon av smolt i landfasen. Deretter undersøkes kostnadene ved tilvekst av stor smolt i sjøfasen. Den siste delen av analysen består av en informantanalyse som tar for seg biologiske muligheter og utfordringer ved å bruke stor smolt, og hvordan dette kan påvirke lønnsomheten. Analysene viser at det er kostbart å produsere stor smolt på land og at store investeringer i anlegg gir høyere kapitalkostnader. Sammenlignet med tidligere estimater er kostnaden per smolt høyere enn antatt. Produksjonen i sjøfasen viser at Hiddenfjord P/F klarer å produsere en laks med god tilvekst, lav dødelighet og ved en kortere sjøfase. Produksjonskostnaden viser seg likevel å være høy sammenliknet med andre produsenter av laks som benytter en mindre smolt. Dette gjør lønnsomheten ved strategien diskutabel. Det kan være et lønnsomhetspotensiale ved en slik produksjon i Norge, hvis produksjonsvolumet øker tilstrekkelig. Det blir også løftet frem noen utfordringer knyttet til laksens biologi. Potensiale for deklassifisert fisk og dødelighet på bakgrunn av tidlig kjønnsmodning, vintersår eller andre sykdommer kan være høyere ved postsmoltproduksjon. Dette kan resultere i høyere svinn, dødelighet og deklassifisering som reduserer lønnsomheten. Spesielt ved høy intensiv produksjon av laks kan denne problematikken dukke opp.