Konkurranse og signalisering i det norske boliglånsmarkedet : en empirisk analyse av konkurransesituasjonen i det norske boliglånsmarkedet og bankers signalisering knyttet til fremtidig rentenivå

Abstract

Denne oppgaven har som formål å belyse konkurransesituasjonen i det norske boliglånsmarkedet, samt gjøre rede for implikasjoner ved norske bankers signaliseringsadferd knyttet til fremtidig rentenivå. Med utgangspunkt i mikroøkonomisk teori analyserer og drøfter vi konkurransesituasjonen i det norske boliglånsmarkedet fra ulike vinkler. Innledningsvis i analysen kartlegges markedsstrukturen, og det beregnes markedsandeler og ulike konsentrasjonsmål. Videre analyseres både konkurransemessige markedsforhold for øvrig, samt adferden både blant forbrukerne og bankene. Avslutningsvis drøfter vi implikasjoner ved bankenes signaliseringsadferd spesifikt, og tester om det finnes statistisk støtte for hypotesen om at signalisering har en konkurransebegrensende effekt. Vi finner i denne oppgaven at det norske boliglånsmarkedet lider av imperfekt konkurranse. Dette skyldes forhold både på forbrukernes, bankenes og myndighetenes side. Konsentrasjonen i markedet er å betrakte som høy, og markedet er preget av noen få store aktører etterfulgt av en rekke mindre. Denne markedsstrukturen i kombinasjon med passive og til dels uvitende forbrukere gjør at konkurransen begrenses og potensialet for koordinering øker. Bankene har svært begrensede insentiver til å konkurrere hardt på pris, samtidig som offentlig regulering og andre forhold for øvrig tilsynelatende legger til rette for koordineringseffekter. Oppgaven konkluderer videre med at signaliseringsadferd knyttet til fremtidig rentenivå har et svært konkurransebegrensende potensial og tilsynelatende har bidratt til et høyere rentenivå.