Verdivurdering av fast eiendom

Abstract

Verdivurdering av fast eiendom synes historisk sett å ha vært en form for hybrid mellom tradisjonell kontantstrømanalyse og multiplikatoranalyse der man ikke har forsøkt predikere fremtidig utvikling i markedsleien og der «avkastningskravet» (diskonteringsyielden) har vært justert for en rekke risikofaktorer, herunder fremtidig leieutvikling, på en måte som innebærer at 1 / diskonteringsyield langt på vei har tjent som en multiplikator på nettoleien.

Forfatteren hevder at det ikke er noe ved eiendomsbransjen som tilsier at ikke de fleste risikofaktorer best korrigeres i kontantstrømmen. På grunn av en kortsiktig svært stiv tilbudsside, kan markedsleien avvike betydelig fra en langsiktig likevektsnivå. Det er vanskelig å se at man kan gjøre gode verdivurderinger uten eksplisitt å mene noe om hva dette nivået er og hvor lenge et eventuelt avvik vil vare. Dersom man ikke har noen mening om dette, kan man konkludere med at eiendom er verdt det den koster.