Markedsreaksjoner på nedskrivningsannonseringer : En eventstudie av selskaper på Oslo Børs

Abstract

Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan årlige og kvartalsvise annonseringer av nedskrivninger påvirker aksjeavkastningen til selskapene på Oslo Børs. Regnskapsstandarden IAS 36 åpner for bruk av skjønn både når det kommer til hvor mye og når selskapet skal nedskrive. Tidligere forskning viser at flere selskaper benytter den skjønnsmessige tolkningen til egen fordel ved å unngå eller utsette nedskrivningene. Ved utsettelse av nedskrivninger kan markedet allerede ha inkorporert informasjonen om at eiendelen har redusert verdi, og vi vil derfor ikke se noe markedsreaksjon på annonseringsidspunktet. For å analysere hvordan annonsering av nedskrivninger påvirker aksjeavkastningen gjennomfører vi en eventstudie. Eventstudier egner seg til å undersøke hvordan en spesifikk begivenhet påvirker markedsprisen på selskapets aksjer. For å gjennomføre en eventstudie begynner man med å sammenstille alle eventdagene til t=0, før man estimerer forventet normalavkastning for selskapene i eventvinduet. Vi benytter eventvindu på 0 til 3 dager i hovedanalysen og bergener normalavkasntingen med markedsmodellen i et estimeringsvindu på -300 til -5 dager. Deretter finner man abnormal avkastning ved å trekke forventet normalavkastning fra faktisk avkastning. For å undersøke hvor mye nedskrivninger påvirker den kumulative abnormale avkastningen i eventvinduet utfører vi regresjoner, hvor vi i tillegg kontrollerer for andre faktorer som kan påvirke avkastningen. Resultatene gir ingen tydelig indikasjon på at nedskrivninger annonsert i årsrapporten har en negativ påvirkning på aksjeavkastningen. Hvis selskapet har en nedskrivning som er større enn 1, 5 eller 10 % endres den kumulative abnormale avkastningen med henholdsvis 0.811, -0.392 og 2.23 %, hvor den siste koeffisienten er signifikant på 10 %-nivå. Resultatene tyder på at aksjeavkastningen er knyttet til andre selskapsspesifikke faktorer som korrelerer med store nedskrivninger. Dette kan eksempelvis være utskiftninger i toppledelsen eller restrukturering. En annen forklaringen på hvorfor resultatene ikke er som forventet er at nedskrivningene i årsrapporten i mange tilfeller allerede er annonsert i kvartalsrapportene. Nedskrivningene i årets kvartalsrapporter summerer seg i mange tilfeller opp til nedskrivningen som annonseres i årsrapporten, og gir derfor ikke ny informasjon til markedet. Dette er tilfelle for 149 av 207 nedskrivninger i årsrapportene. Når vi inkluderer kontrollvariabler som tar hensyn til tidligere nedskrivninger blir koeffisientene til de store nedskrivningsvariablene mindre signifikante, men resultatene er fortsatt ikke sammenfallende med forventningen. Når vi beregner størrelsen på nedskrivningene basert på det som tidligere ikke har blitt publisert i kvartalsrapportene mister alle koeffisientene sin signifikans. Dette er trolig fordi vi sitter igjen med for få nedskrivningsobservasjoner i datagrunnlaget. Vi kan dermed ikke trekke konklusjoner om hvordan nedskrivningene påvirker aksjekursen. I tillegg gjennomfører vi analyser hvor vi kun inkluderer nedskrivninger som annonseres i kvartalsrapportene. Hvis selskapet har en nedskrivning som er større enn 1, 5 eller 10 % reduseres den kumulative abnormale avkastning med henholdsvis -2.38, -4.20 og -6.25 %. En prosentøkning i størrelsen på nedskrivningen fører til en reduksjon i den kumulative abnormale avkastningen på -0,15 %. Koeffisientene er signifikante på 1 %-nivå. Resultatene viser at nedskrivninger som er annonsert i kvartalsrapportene har en signifikant negativ påvirkning på aksjeavkastningen. Dette kan tyde på at informasjon om nedskrivninger blir tilgjengelig for markedet gjennom kvartalsrapportene. Videre viser resultatene at jo større nedskrivningene er, jo mer påvirker det avkastningen.