| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan selskap tilknyttet Oslo Børs opplever og forholder seg internt til den nye standarden for leieavtaler, IFRS 16. Studien baserer seg på intervju med ti respondenter fra syv ulike selskap som alle har vært direkte berørt.
Vår studie viser at flertallet av aktørene er kritiske til den nye standarden. Kostnaden med å implementere standarden beskrives som høy, og det stilles spørsmålstegn til standardens nytteverdi. Samtidig er de fleste prinsipielt enige i standardens funksjon som er å få selskapenes forpliktelser mer synlig i balansen. Standarden beskrives som kompleks og reglene for behandlingen av opsjoner og variable leiekontrakter viser seg å kunne skape problemer på sammenlignbarheten mellom selskap. Vi har avdekket at selskap i samme bransje har ulik praksis for behandling av opsjoner. Da behandlingen av opsjoner bygger på skjønnsmessige vurderinger kan det gi opphav til strategiske tilpasninger. Standarden har også en rekke spesialregler som bidrar til økt kompleksitet, og vår studie har avdekket at joint arrangement er en av disse.
Studien viser også at EBITDA trolig har svekket verdi som følge av IFRS 16. Fra et verdsettelsesperspektiv er det en oppfatning at analytikere sliter med å forholde seg til EBITDA inklusiv IFRS 16, både ved bruk av diskontert kontantstrømsmetoder og ved bruk av multipler. I den interne styringen har en rekke selskap valgt å operere eksklusiv IFRS 16 effekten. Samtidig er det en forventning om at det ikke er en permanent løsning i overskuelig fremtid.
Studien har avdekket at implementeringen har vært tid- og ressurskrevende. Spesielt på systemsiden var det en utfordring at systemleverandørene ikke tilbydde noen løsninger selskapene kunne ta i bruk ved implementering. Avslutningsvis viser studien at selv om en rekke finansielle KPIer har blitt påvirket, har ikke det skapt utfordringer på selskapenes kredittrating og covenants, en problemstilling det i forkant var knyttet usikkerhet til. | en_US |
