dc.description.abstract | Til tross for at forskning på LMX, OCB og jobbprestasjoner hver for seg har fått stor
oppslutning i den akademiske diskursen på flere analysenivåer, har ingen studier foreløpig sett
på sammenhengen mellom LMX kongruens og dens påvirkning på OCB og følgelig
jobbprestasjoner på teamnivå. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan kongruente
eller inkongruente vurderinger av LMX, vurdert av henholdsvis leder og medarbeidere påvirker
hvordan OCB utøves i team og effektene av dette på teamets jobbprestasjoner. Vi har foreslått
en moderert medieringsmodell der OCB medierer relasjonen mellom LMX vurdert av
medarbeidere og jobbprestasjon, hvor LMX vurdert av leder modererer denne indirekte
effekten. For å teste hypotesene våre gjennomførte vi hierarkiske multiple
regresjonsanalyser basert på teamnivå- data innhentet fra både ledere og medarbeidere i 141
små regnskapsbedrifter i Norge. Dataene ble samlet inn på to ulike tidspunkter for henholdsvis
leder og medarbeidere (tid 1 og tid 2), hvor LMX ble vurdert av både leder og medarbeidere,
mens jobbprestasjon og OCB i sin helhet ble ledervurdert. Funnene våre indikerer at LMX
kongruens er positivt relatert til jobbprestasjoner i team, gjennom medarbeideres utøvelse av
OCB. Mer spesifikt finner vi at leders vurdering av relasjonen til sine team av medarbeidere, er
viktigere enn teamenes vurdering av relasjonen til sin respektive leder, for jobbprestasjoner.
Med dette utfordrer vi den tradisjonelle antakelsen i eksisterende ledelsesforskning som
argumenterer for at medarbeiders vurdering av relasjonen til sin leder er det viktigste for
prestasjoner på jobben. Videre har disse funnene praktiske implikasjoner for hvordan ledelse i
organisasjoner bør tilnærmes for å øke medarbeideres vilje til å engasjere seg i OCB hvor
organisasjoner vil øke sin konkurransedyktighet gjennom bedre prestasjoner. | en_US |