| dc.description.abstract | I denne oppgaven analyserer vi sammenhengen mellom norske husholdningers sparing og aktivainflasjon i perioden 1945-2020. Vi bruker beholdningstall for spareformene aksjer, fond, bankinnskudd og realkapital som mål på sparing, og analyserer sammenhengen med prisstigning i aksjer og bolig ved bruk av enkle statistiske metoder og verktøy.
Innledningsvis presenterer vi relevant teori om sparing, prissetting og konjunkturer, tidligere litteratur innen sparing og aktivainflasjon, og en oversikt over historisk utvikling på sentrale områder i samfunnet. Dette utgjør grunnlaget for senere analyse og drøfting av resultatene.
For å besvare problemstillingen samlet vi inn og konstruerte kvartalsvise tidsserier for variablene BNP, KPI, M2, K3, børsindeks, boligindeks og de ulike spareformene. Dataen for aksjer, realkapital og bankinnskudd er egenkonstruert i tiden før 1975, og utgjør et nytt bidrag til forskningen på norske husholdningers spareatferd i perioden 1945-1975.
Vi filtrerer tidsseriene ved hjelp av HP-filter for å kunne analysere relative endringer. Deretter analyserer vi tidsseriene ved bruk av deskriptiv analyse, korrelasjonsanalyse og avviksanalyse. Tidsperioden ble delt inn i to perioder, 1945-1980 og 1980-2020, med bakgrunn i de omfattende reguleringene av markeder som fant sted før 1980-tallet. Selv om vi behandler tidsperioden 1980-2020 under ett, utfører vi separate korrelasjonsanalyser for periodene 1980-2000 og 2000-2020.
Resultatene for perioden 1945-1980 viser at spareformene aksjer og realkapital kun er svakt korrelert med sine tilhørende indekser. Fra 1980 til 2020 finner vi imidlertid at spareformene aksjer og fond er positivt korrelert mot børsindeksen. Resultatene for perioden 2000-2020 gir enda sterkere sammenhenger enn 1980-2000, og gir i tillegg positiv korrelasjon mellom realkapital og boligindeksen. Avviksanalysen utført på finansielle kriser i perioden bekrefter den positive sammenhengen mellom sparing i aktiva og aktivainflasjon. Vi peker på deregulering av markeder som den viktigste årsaken til endringen i resultater etter 1980. | en_US |
