Ukraina : en analyse av overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi etter Sovjetunionens sammenbrudd

Abstract

kommunismens sammenbrudd i Europa i perioden 1989-1991 var det blant flere en tro på at så snart de postkommunistiske landene fikk frigjort seg fra det politiske og økonomiske systemet man hadde operert under i flere tiår, ville man se rask økonomisk vekst og dramatiske forbedringer i levestandard. Et tiår etter kommunismens sammenbrudd viste det seg imidlertid at kommunismens sammenbrudd ikke nødvendigvis var den magiske løsningen folk flest hadde håpet på. Utviklingen i de postkommunistiske landene hadde vært særdeles ujevn. Mens de sentraleuropeiske landene Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia ifølge statistikken i 2000 hadde høyere BNP enn før kommunismens sammenbrudd, hadde de fleste andre overgangsøkonomier opplevd tilbakegang. Noen land hadde imidlertid hatt en mer negativ økonomisk utvikling enn andre. Ukraina var ett av disse landene. Det har vært uenighet om hva som kan forklare at enkelte land gjorde det bedre enn andre i overgangsfasen. I denne oppgaven oppsummeres en del av hypotesene som har blitt fremstilt om hvorfor Ukraina gjorde det såpass dårlig økonomisk på 1990-tallet. Hypotesene har blitt valgt ut på bakgrunn av litteratur om økonomiske overganger, økonomisk vekst, og mer spesifikk litteratur om Ukraina. De faktorene som i størst grad forklarer Ukrainas økonomiske tilbakegang fremheves. Oppgaven finner at halvhjertet reform av økonomien er hovedforklaringen på Ukrainas økonomiske tilbakegang. Den finner også at det ikke nødvendigvis er én vei til økonomisk vekst i en overgangsfase, og at halvhjertede markedsøkonomiske reformer kan være et verre alternativ enn å beholde det planøkonomiske systemet.