En komparativ analyse av norske og svenske bankers tilpasning til økte kapitalkrav

Abstract

Finanskrisen avdekket at bankene i mange land ikke hadde tilstrekkelig kapitaldekning for å bidra til opprettholdelse av finansiell stabilitet. For å redusere risikoen i det finansielle systemet har Basel-komiteen anbefalt de internasjonale tilsynsmyndighetene å stille økte krav til bankenes kapitaldekning, senest i 2010 med Basel III. Formålet er å sikre finansiell stabilitet og bedre soliditeten i internasjonale banker. Dette skal bedre bankenes evne til å absorbere sjokk og redusere smittevirkningene til resten av realøkonomien. Denne utredningen tar sikte på å belyse hvordan de største bankene i Norge og Sverige har tilpasset seg økte kapitalkrav fra myndighetene, og hva som eventuelt kan forklare forskjellene. Tilpasningsalternativene bankene står overfor er å øke ren kjernekapital, redusere beregningsgrunnlaget, eller velge en kombinasjon av de to. Rammeverket for analysen vår ble først presentert i et working paper av Benjamin Cohen og Michela Scatigna gjennom Bank of International Settlements i 2014. Metoden går ut på å dekomponere endringene i ren kjernekapitaldekning i bidrag fra ren kjernekapital og bidrag fra endringer i beregningsgrunnlaget. Resultatene våre viser at norske banker i all hovedsak har tilpasset seg kapitalkravene ved hjelp av økt ren kjernekapital, som kommer av gode resultater i bankene og redusert utbytte til aksjonærene. Svenske banker har tilpasset seg økte kapitalkrav med en kombinasjon av økninger i ren kjernekapital og redusert beregningsgrunnlag. Dette kommer av gode resultater og moderate utdelingsforhold også i de svenske bankene, kombinert med en betydelig reduksjon i risikovektene. Til slutt drøfter vi hvorfor disse forskjellene eksisterer. En av hovedårsakene ser ut til å være at svenske banker har bedre forutsetninger til å redusere beregningsgrunnlaget enn det norske banker har. Det kommer av inkongruens mellom de to landenes tilsynsmyndigheters tolkning av Basel I-gulvet, i tillegg til at norske tilleggskrav er regulert for beregningsgrunnlaget, mens tilleggskravene for svenske banker er regulert for ren kjernekapital.