Utbredelse av budsjettstyring blant norske selskaper : en deskriptiv og empirisk analyse av holdning til og bruk av budsjett

Abstract

Formålet med denne utredningen har vært todelt. Det første formålet har vært å kartlegge utbredelse av budsjettstyring blant norske bedrifter sammenlignet med en tidligere studie fra 2010. Vi finner at budsjettstyring er utbredt blant norske bedrifter, og at det er liten forskjell fra forrige studie. 9,7% av utvalget i 2015 oppgir at bedriften de jobber i ikke bruker budsjett i dag, der 2,7% av disse har planer om å gjeninnføre budsjett. Til sammenligning var det 8,3% av utvalget i 2010 som ikke hadde budsjett. I begge utvalgene bruker størst andel budsjett til planlegging og prestasjonsevaluering. Vi finner også at svært få bedrifter har «radikale» budsjettplaner i form av at de har planer om å forkaste eller har forkastet budsjett. Sammenlignet med 2010 finner vi tvert imot at flere bedrifter har planer om å beholde budsjettet slik det er i dag. Alt i alt ser størsteparten av utvalget en helhetlig nytteverdi av budsjett, og mener at det har potensiale til å være svært nyttig for bedriften så lenge det brukes på riktig måte. Det andre formålet med utredningen har vært å se nærmere hva som kan forklare variasjon i bruk av budsjett. Vi har gjort dette i to steg, først har sett på faktorer som kan påvirker holdning til budsjett, og deretter hvordan holdning og ulike kjennetegn ved bedriften og dens omgivelser påvirker i hvilken grad man bruker budsjett. For å forklare variasjon i holdning til budsjett tok vi utgangspunkt i The Upper Echelon Theory, som predikerer at en rekke demografiske egenskaper ved ledelsen påvirker dens kognitive base, deriblant holdning, som igjen påvirker valg av styringsverktøy. Resultatene våre indikerer at spesielt alder og når man tok videreutdanning på NHH påvirker holdning til budsjett, der relativt eldre respondenter er mindre enig i budsjettkritikken, mens respondenter som tok videreutdannelse relativt nylig er mer enig i budsjettkritikken. Vi finner også at respondenter med større grad av erfaring med budsjett i gjennomsnitt er mindre enig i deler av budsjettkritikken. For å forklare i hvilken grad bedrifter bruker budsjett tok vi utgangspunkt i Contingency Theory, som foreslår at bedriftens kontekst påvirker hva som er optimal utforming av styringssystemet. Vi finner liten støtte for at kontekstuelle faktorer som strategi og usikkerhet påvirker i hvilken grad man bruker budsjett. Dette er i kontrast til lignende studier på bruk og nytte av budsjett, som for eksempel Sandalgaard (2013) og Ekholm og Wallin (2011). Vi finner derimot at elementer av holdning til budsjett samvarierer negativt med i hvilken grad bedriften bruker budsjett og med den helhetlige verdien lederen tilegner budsjettsystemet til bedriften.