Dyrevelferd og lønnsomhet

Abstract

I de siste årene har oppmerksomheten rundt dyrevelferd i norsk landbruk økt. Allikevel er det ikke gjennomført studier i Norge som undersøker om god dyrevelferd er lønnsomt for bøndene. Dette kan knyttes til utfordringer med å måle dyrevelferden på en effektiv måte. I 2015 lanserte Tine dyrevelferdsindikatoren, som har gjort det mulig å gi en indikasjon på dyrevelferden på en gård, uten å besøke den fysisk. Formålet med denne utredningen er å undersøke sammenhengen mellom dyrevelferden og lønnsomheten for melkebruk i Norge. Utvalget vi undersøker er melkebønder i Norge som kjøper en analysetjeneste av Tine Rådgiving. Lønnsomheten måles basert på regnskapsdata fra disse bøndene. For å måle dyrevelferden bruker vi dyrevelferdsindikatoren, utviklet av Tine. Den gir en poengscore til hvert gårdsbruk, basert på data fra flere ulike kilder. Vi har et paneldatasett med totalt 2220 observasjoner fra melkebruk, fordelt over perioden 2017-2020. For å undersøke sammenhengene bruker vi en fast-effekt modell. På den måten kontrollerer vi for uobserverbare forskjeller mellom bøndene og makroeffekter som påvirker gårdsbrukene likt i tidsperioden. Resultatene viser at en økning i målt dyrevelferd er forbundet med en marginal økning i driftsresultatet. For et gjennomsnittlig melkebruk i utvalget vil en økning på 9.4 % i dyrevelferdsscoren kunne øke driftsresultatet med 25 000 kroner. Funnene våre indikerer at årsaken til økningen kan være høyere produktivitet, i form av at melkekyrne produserer mer melk. Videre undersøkelser viser at det er helsen og tilveksten til ungdyrene, samt hvor lenge kyrne lever som kan forklare store deler av sammenhengen. Basert på funnene kan vi konkludere med at det er en marginal sammenheng, men at økt lønnsomhet alene sannsynligvis ikke er en sterk driver for å prioritere dyrevelferd.