Boliglånsforskriften og finansiell stabilitet: En historisk analyse av hvordan innføringen av boliglånsforskriften kan ha påvirket finansiell stabilitet i norsk økonomi

Abstract

Etter finanskrisen i 2007 og 2008 ble begrepet finansiell stabilitet et stort fokusområde. Denne gjeldskrisen rammet banker og finansforetak hardt, og den viste hvor hardt sterk vekst i gjeld og kreditt kan ramme markeder. I en tid hvor nordmenns gjeld aldri har vært høyere er finansiell stabilitet høyt på agendaen til Norges Bank. Årlig publiserer sentralbanken rapporten Finansiell stabilitet. På bakgrunn av sterk boligpris- og gjeldsvekst ble boliglånsforskriften innført sommeren 2015. Dette som et tiltak for å dempe gjeldsveksten fordi den ble sett på som en trussel mot finansiell stabilitet i norsk økonomi. Med følgende bakgrunn har jeg formulert følgende forskningsspørsmål som skal besvares i denne masterutredningen: Hvordan kan innføringen av boliglånsforskriften ha påvirket finansiell stabilitet i norsk økonomi? For å besvare dette forskningsspørsmålet vil jeg benytte meg av historisk metode. Dette er en teknikk hvor man fra et forskningsperspektiv benytter teori, litteratur og empiri fra tidligere forskning på et visst område for å kunne belyse forskningsspørsmålet. Datainnsamlingen som denne utredningen baserer seg på er utelukkende knyttet til sekundærdata. Jeg har benyttet tilgjengelige data knyttet til kredittvekst, boligprisvekst, vekst i utlån og tap, samt data om styringsrenten de seneste årene. Funnene i utredningen tyder på at boliglånsforskriften har hatt innvirkning på finansiell stabilitet i norsk økonomi. Den tydeligste innvirkningen virker å være kredittvekst, hvor kravene i forskriften begrenser låneopptak. Disse funnene understøttes av valgt teori, litteratur og empiri. Et annet avgjørende funn i forbindelse med boliglånsforskriftens påvirkning på finansiell stabilitet er viktigheten av å begrense kreditt når renten er lav. Norges Bank har konkludert med at disponibel inntekt går ned med én prosent når renten øker ett prosentpoeng, noe som kan påvirke norske husholdnings konsum negativt. Historisk har norske banker opplevd små tap knyttet til utlån, men boliglånsforskriften vil likevel være nyttig i en tid med historisk lave renter.