Koronakompensasjon: En empirisk studie om frivillige tilbakebetalinger av de søknadsbaserte kompensasjonsordningene
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3014908Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4490]
Sammendrag
I kjølvannet av de innledende fasene av koronapandemien, valgte flere organisasjoner og foretak å frivillig tilbakebetale tidligere tildelt kompensasjon. Denne utredningen undersøker effekten av media som et kontrolltiltak, ved å kartlegge hvordan aktivitet i media påvirket viljen til å tilbakebetale støtte. Utredningen undersøker om tidspunktet for tilbakebetalinger kan forklares av medietrykket rundt kompensasjonsordningene, inndelt i kategorier etter budskap. Videre undersøkes det om tilstanden til næringslivet kan forklare når og hvor mange som velger å tilbakebetale, samt om det finnes egenskaper som kjennetegner organisasjonene som har tilbakebetalt støtte.
Datasettet består av 648 frivillige tilbakebetalinger over en periode på 93 uker, fra uke 12 2020 til uke 52 2021, hentet fra ordningsforvalterne Skatteetaten og Lotteri- og stiftelsestilsynet. Videre består datasettet av 4 633 avisoppslag, hentet fra databasen Atekst. Disse variablene er sammenstilt som paneldata, sammen med informasjon om smittetilfeller, koronarelaterte dødsfall og arbeidsledighet. Panelregresjon med enhetsfaste effekter, med Prais-Winsten tidsserieregresjon som kontroll, viser en positiv sammenheng mellom et høyt medietrykk og antallet frivillige tilbakebetalinger.
Utredningen viser at en relevant sak om kompensasjonsordningene i en avis med lesertall på størrelse med vg.no, vil øke antallet frivillige tilbakebetalinger i inneværende uke med 1,14. Høyere arbeidsledighet har en negativ effekt på antallet tilbakebetalinger, hvor en økning på 1%-poeng i arbeidsledigheten fører til 1,45 færre tilbakebetalinger i samme periode.
Funnene viser at det er det generelle medietrykket rundt kompensasjonsordningene som er avgjørende, og ikke vinklingen til den enkelte artikkel. Medietrykket har en større effekt på mindre organisasjoner, og det er ikke signifikante forskjeller mellom landsdelene i Norge. Funnene styrker oppfatningen av media sin rolle som en effektiv kontrollmekanisme, og viser viktigheten av offentlighetsprinsippet og innsynsordninger.