Med rett til eie: Lønnsomhetsanalyse av ulike boligfinansielle løsninger, med fokus på boligetableringskontrakter
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3014962Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4490]
Sammendrag
Hensikten med denne utredningen var å finne ut av lønnsomheten for ulike varianter av
boligfinansielle løsninger, og spesielt undersøke lønnsomheten for nye
boligetableringskontrakter (leie til eie og delt eierskap). Vi ønsket å bidra med informasjon til
forbrukerne som gjør det lettere å vurdere ulike veier inn i boligmarkedet. Lønnsomheten i de
ulike variantene av boligfinansiering ble undersøkt ved hjelp av brukerkostnadsvurderinger,
kontantstrømanalyse og opsjonsprising.
Vi finner at eie er det mest lønnsomme alternativet i vår analyse, hvor leie til eie følger etter i
en isolert vurdering. Leie mot eie (leie for så å kjøpe) og delt eierskap har i vår analyse
forholdsvis lik lønnsomhet, med rundt 100 prosentpoeng lavere egenkapitalavkastning enn eie
og leie til eie totalt i analyseperioden, noe som tilsvarer cirka 30 basispunkter per år. Disse
resultatene er i henhold til tidligere forskning på leie versus eie, og i henhold til
forventningene når det gjelder leie til eie, delt eierskap og leie mot eie. Leie til eie har
begrenset benyttelse knyttet til finansieringsbevis og egenkapitalvilkår. Likevel finner vi at
rangeringen er robust også når man sammenligner større bolig med leie til eie mot mindre
bolig for de andre boligfinansielle løsningene.
Vi finner også et fleksibiliteten i etableringskontraktene har en signifikant økonomisk verdi
for forbrukeren. Fleksibiliteten utgjør rundt 30 basispunkter høyere egenkapitalavkastning per
år, tilsvarende rundt 100 prosentpoeng totalt i analyseperioden, enn om den ikke hadde blitt
priset inn i kontraktene. Vi finner at virkningen også er til stede selv om forbrukeren ikke
velger/klarer å kjøpe bolig i kontraktsperioden.
Utredningen viser i tillegg at boligprisveksten er den parameteren i analysen som har størst
påvirkning på resultatene, og kan være gjenstand for ulike skift i lønnsomhetsrangeringen.
Analysen tillater et standardavvik på to prosentpoeng boligprisvekst før rangeringen endres.
Videre finner vi ut at skattefordelen av boligeierskap i Norge bidrar til 1,17% høyere
egenkapitalavkastning, tilsvarende cirka 34 prosentpoeng totalt i perioden, enn om denne
hadde vært fjernet. Høyest er virkningen for direkteeierskap og delt eierskap.