Bøter ved brudd på antihvitvaskingslovverket: En begivenhetsanalyse av aksjekursutviklingen ved bøter for brudd på anti-hvitvaskingslovverket i banksektoren.

Abstract

Banksektoren er underlagt et strengt lovverk med formål å forebygge og avdekke hvitvasking. På tross av streng regulering i sektoren og økt fokus på bedriftens samfunnsansvar, er det stadig banker som bøtelegges som følge av for dårlig etterlevelse av antihvitvaskingslovverket. Det er betydelige overholdelseskostnader knyttet til å imøtekomme anti-hvitvaskingslovverket. En investering i overholdelse av anti-hvitvaskingslovverket vil dermed være en kostnad-nytte-avgjørelse for bankene. Hvis vi antar at det å ikke investere store summer i anti-hvitvaskingslovverket er lønnsomt, bør utilstrekkelige anti-hvitvaskingstiltak øke eiernes formue så lenge manglende overholdelse ikke blir oppdaget. Dersom manglende overholdelse blir oppdaget, kan banken stå overfor flere kostnader som bør resultere i en negativ aksjekursreaksjon. Det kan blant annet påvirke forholdet til bankenes interessenter. Bekjempelse av hvitvasking er en måte bedrifter kan ta ansvar ovenfor sine interessenter utover det å skape økonomiske verdi for aksjonærene. Dersom bankene mislykkes med dette, har stakeholdere makten til å straffe bankene dersom de ikke praktiserer innenfor hva som forventes. Det ressursbaserte synet argumenterer for at bankenes arbeid mot hvitvasking ved å overholde av lovverket er med på å opprettholde et godt etisk omdømme og tillit. Både manglende fokus på stakeholdere og bevaring av omdømme og tillit kan føre til negative konsekvenser på aksjekursen som utdypes i teoridelen. Zeidan (2013), Köster og Pelster (2017), Pereira et al. (2019) og Gowin et al. (2021) finner et negativt forhold mellom brudd på bankreguleringer og forskrifter, og 5 økonomiske prestasjoner i banksektoren. Både Pereira et al. (2019) og Murphy et al. (2009) finner at mer alvorlige brudd fremkaller en større negativ reaksjon blant forbrukere enn det mindre alvorlige brudd gjør Vi benytter en begivenhetsstudie for å undersøke hvordan investorene reagerer på medieomtalte bøter ved å se på aksjekursene til banker i USA og EU/EØS. Ved å bruke et utvalg av 61 begivenheter gir studien empiriske indikasjoner som viser at bøter ikke har en signifikant statistisk effekt på aksjekursene. Dette er en motsetning fra tidligere empiri. Studien indikerer videre at større banker får en positiv markedsreaksjon til motsetning fra de mindre bankene som ikke får en statistisk signifikant markedsreaksjon.

This study examines whether stock prices of US and EU/EØS banks are affected by fines from corporate violations of anti-money-laundering laws. We use a sample of 29 publicly traded banks that were subject to enforcement actions by US and EU/EØS authorities. Using a sample of 40 violations occurring between 2011 to 2021, results show that fines from violating the anti-money-laundering laws does not affect a bank's stock price. However, the market reaction did vary in accordance with the size of the bank. The results surprisingly indicate a positive market reaction on larger banks. Our study is not in conformity with previous research, which finds a negative market reaction when corporate violations occur. We suggest further research on the area.