| dc.description.abstract | Formålet med denne utredningen var å undersøke hvordan boligbyggere går frem for å prise
sine boligbyggeprosjekter, og hvorvidt det finnes forskjeller mellom metodene som ulike
aktører anvender.
For å kunne besvare problemstillingen har vi valgt å benytte oss av Nagle og Müller sin teori
om strategisk prising, samt Grytten sine faktorer som kan påvirke prisingen av boliger. Videre
har vi også benyttet oss av noen utvalgte prismetoder som er presentert av Fog, der vi også
peker på svakheter og implikasjoner av disse metodene. Disse teoriene er blitt supplert med
diverse forskningsartikler og annen litteratur.
Vi utførte sju dybdeintervjuer med representanter med beslutningsmyndighet fra sju ulike
norske boligbyggeselskap.. Intervjuspørsmålene var basert på teorien, og hadde til hensikt å
undersøke hvorvidt etablert praksis i bransjen var i enighet eller til kontrast til teorien. Disse
spørsmålene ble på forhånd klarert av veileder og NSD.
Våre funn finner at prising er en kompleks beslutning som påvirkes av mange faktorer og
hensyn, som gjør at praksis sjeldent vil stemme overens med en spesifikk teori, men snarere
et kompromiss av flere. Vi fant og at aktørene hadde ulik prioritering når det kom til faktorer
som profittmargin, salgshastighet og utenomliggende hensyn som samfunnsnytten, og dette
reflekteres i prisingsmetodikken.
Samtlige av aktørene setter den endelige prisen basert på en verdibasert prisingsmetode, altså
at de priser basert på hva de tror en kunde maksimalt vil være villig til å betale for boligen.
Hvordan dette ble gjort i praksis varierte, der majoriteten bruker mulighetsundersøkelser og
kostnadskalkyler, mens enkelte aktører benyttet seg av magefølelser. Enkelte aktører tilbyr og
tilvalg for å koble kunders behov og betalingsvilje, til en tilsvarende prisøkning.
Vi fant at samtlige av aktørene differensierte boligene basert på egenskaper som
himmelretning, eleganse i planløsning, etasje og utsikt. Denne differensieringen var i stor grad
basert på tommelfingerregler og magefølelse, men flere av aktørene åpner opp for at
datamodeller kan bli mer brukt i fremtiden. Imidlertid var enkelte andre aktører mer kritiske
til bruk av datamodeller, og begrunner det med at en datamodell vil neppe kunne fange opp
alle hensyn som en person med 30 års erfaring i bransjen kunne merket. | en_US |
