| dc.description.abstract | Formålet med denne masterutredningen er å undersøke Arendals Fossekompanis finansielle stilling gjennom konjunkturforløpet, samt vurdere informasjonsinnhold i
årsrapporter opp mot informasjonsplikt i tidsrommet 1911 til 2020.
For å vurdere AFKs finansielle stilling opp mot konjunkturforløpet undersøkes
sammenhengen mellom selskapets nøkkeltall og BNP. Deretter går oppgaven i dybden på
etterkrigsdepresjonen, bankkrisen og finanskrisen med fokus på selskapets nøkkeltall og
hvorvidt det samsvarer med kriseteori. I vurdering av informasjonsinnhold opp mot
informasjonsplikt tar oppgaven for seg utviklingen i årsregnskap, årsberetning,
revisjonsberetning, corporate governance og ESG rapportering.
Overordnet fremstår AFK som et lite konjunkturfølsomt selskap. Analysen av
konjunkturforløpet viser noen svake sammenhenger mellom egenkapital og gjeld mot BNP.
Selskapet ser ut til å bygge opp gjeld og ned egenkapital i gode tider, noe som samsvarer med
kriseteori. For bankkrisen og finanskrisen finner vi en sammenheng mellom AFKs finansielle
stilling og hva man ville forvente ut fra kriseteori. I gode tider øker gjeldsgraden, men når
krisen rammer ønsker selskapet å bygge opp egenkapital. For etterkrigsdepresjonen viser
kapitalstrukturen en nedbygging av gjeld og oppbygging egenkapital forut krisen, noe som
ikke samsvarer med kriseteori. Resultatene for nøkkeltallsanalysen kan også ses i
sammenheng med selskapets utvikling fra kraftselskap til investeringsselskap.
Ved å undersøke informasjonsinnholdet i årsrapportene finner vi at utviklingen i tidsrommet
1911 til 2020 i stor grad tilskrives regnskapsregulering. Innholdet i årsregnskapene,
årsberetningene og revisjonsberetningene endrer seg i takt med regulering og
tilleggsrapporteringen er noe forut regulering. Noteinformasjonen er den delen av årsrapporten
som øker mest i omfang i tidsperioden. | en_US |
