Hvor lønnsomt er det å drive avtalepraksis? En studie av markedet og lønnsomhetsforhold for privatpraksiser innen psykologi

Abstract

Formålet med oppgaven er å undersøke markedet og lønnsomhetsforhold for norske privatpraksiser innen psykologi for å forstå hvorfor det har blitt færre søkere på avtalehjemlene de siste årene. Markedet kan deles inn i to delmarkeder bestående av henholdsvis avtalepraksiser og helprivate praksiser. Utredningen baseres på kvantitative og kvalitative analyser som belyser markedsforhold og lønnsomhetsnivå for privatpraksiser generelt, og lønnsomhetsvariasjoner for avtalepraksiser. Lønnsomheten er analysert med utgangspunkt i data innhentet fra Bisnode SmartCheck og Helsedirektoratet. Datagrunnlaget består av 21 avtalepraksiser og 36 helprivate praksiser gjennom analyseperioden fra 2016 til 2020. Vi har også intervjuet to avtalespesialister, en helprivat psykolog, samt en advokat og spesialrådgiver i Norsk psykologforening som har bidratt til dybdeinnsikt i markeds- og lønnsomhetsforhold. Markedsforholdene for de to praksisformene er noe ulike med hensyn til etableringsbarrierer og kundemakt. Fra intervjuene fremgår det likevel at ingen av delmarkedene preges av konkurranse på grunn av etterspørselsoverskudd. Avtalepraksisene er underlagt de regionale helseforetakene og er derfor i større grad regulert, og opplever lavere grad av autonomi. Flere reguleringer de senere årene kan dermed ha bidratt til færre søkere på avtalehjemlene. Gjennomsnittlig lønnsomhetsnivå for avtalepraksiser og helprivate praksiser i vårt utvalg er på henholdsvis 25 og 23 prosent driftsmargin, men det er ikke signifikant mer lønnsomt å drive avtalepraksis. Sammenliknet med andre aktører innenfor helsetjenesten fremstår lønnsomheten relativt høy. Samtidig er det store lønnsomhetsvariasjoner mellom praksisene i delmarkedene. Gjennom analyseperioden ser lønnsomheten ut til å ha falt 6 prosentpoeng for avtalepraksiser, mens utviklingen har vært relativt stabil for helprivate praksiser. Nedgangen i lønnsomhet for avtalepraksisene kan muligens være en årsak til færre søkere på hjemlene. Fra analyser av lønnsomhetsvariasjoner fant vi at antall pasienter var den eneste variabelen med signifikant innvirkning på lønnsomheten for avtalepraksiser i vårt utvalg. Avtalepraksiser med flere pasienter virker dermed å være mer lønnsomme. Likevel er ikke resultatet robust for endringer, og hvilke forhold som forklarerer lønnsomhetsforskjeller er derfor usikkert. Utredningen er for øvrig en pilotstudie på lønnsomhet for privatpraksiser og bærer derfor preg av begrensninger knyttet til utvalgsstørrelse, kvalitet på datamateriale og tidligere empiri.