| dc.description.abstract | Hovedmålet for de fleste selskap er å maksimere sin egen verdi og verdien for investorene. Et
av verktøyene selskapene kan bruke for å nå målet, er å finne en optimal kombinasjonen av
gjeld og egenkapital. Det er flere teorier om kapitalstruktur som har til hensikt å forklare
hvordan selskap kan kombinere ulike finansieringsformer. Denne masterutredningen har til
hensikt å analysere om norske selskap følger disse kapitalstrukturteoriene.
Vår hovedanalyse tester de to mest kjente teoriene innen kapitalstruktur, Rangordens- og
Avveiningsteorien (Fra henholdsvis de engelske navnene, «Pecking Order» og «Trade-Off»).
Rangordensteorien hevder at selskapene velger finansieringsform i en bestem rekkefølge,
henholdsvis intern finansiering, gjeldsfinansiering og som siste utvei egenkapitalfinansiering.
Avveiningsteorien sier at selskapene velger en kombinasjon av gjeld og egenkapital der
avveiningen av fordelen og kostnaden av gjeld er optimal, og som maksimerer selskapsverdien.
Etter seleksjon og trimming har vi et datautvalg på totalt 204 selskap og 1 966 observasjoner i
perioden 1994 til 2013. Vi benytter en økonometrisk tilnærming for å analysere de to nevnte
teoriene. For begge teoriene er vår avhengige variabel Netto Utstedt Gjeld. Den uavhengige
variabelen i analysen av Rangordensteorien er Finansieringsunderskuddet. For Avveiningsteorien
er Forventet Endring i Gjeld benyttet som uavhengig variabel.
Vi gjennomfører robusthetsanalyser for å teste om vår hovedmodell er riktig tilnærming for
analyser av de to teoriene. Her endrer vi både datautvalget, den økonometriske metoden og
modellen ved for eksempel å skille selskapene etter størrelse og å teste på ulike tidsperioder.
Ved å endre modellen kunne vi teste Avveiningsteorien med en alternativ optimal gjeld.
Våre resultater viser liten troverdighet til Rangordensteori for norske børsnoterte selskaper. Det
er en sammenheng, men den er ikke tilstrekkelig til å forsvare teorien. Testene indikerer også
at ulike karakteristika ved selskapene forklarer bedre i hvor stor grad de følger en rangorden.
Vi finner blant annet at store selskaper følger Rangorden i større grad enn små selskaper. I
tillegg indikerer våre resultater at selskaper justerer til optimalt gjeldsnivå i løpet av flere
periode. Testene indikerer også at selskapene i perioden 1995-2003 justerte seg hurtigere mot
et optimalt gjeldsnivå, enn hva de har gjort i senere tid. Konklusjonen er at ingen av teoriene
forklarer søket etter ekstern finansiering bedre enn den andre, samtidig som at deres innvirkning
varier på tvers av selskap og over tid. | |
