| dc.description.abstract | Denne studien tar for seg menneskelig ressursallokering i en prosjektbasert matriseorganisering, samt beslutningsprosesser og faktorer som påvirker dette. Både organisering i prosjekter og matrisestrukturer er blitt stadig mer relevant de senere årene, både i offentlig og privat sektor. Denne konteksten har imidlertid noe begrenset dekning i litteraturen som foreligger, noe som gjør utgangspunktet for denne studien desto mer interessant. Oppgaven er basert på en casestudie i samarbeid med den forskningsbaserte virksomheten Havforskningsinstituttet, som har det største marine forskningsmiljøet i Norge.
Det er benyttet en kvalitativ forskningstilnærming, hvor vi har samlet inn data ved hjelp av 13 semi-strukturerte intervjuer. I forkant av datainnsamlingen gjennomførte vi i tillegg bakgrunnsintervjuer, som sammen med eksisterende litteratur ga oss grunnlag for å ta utgangspunkt i fire faktorer som vi antok kunne påvirke beslutningsprosesser om menneskelig ressursallokering i den prosjektbaserte matrisen. De fire faktorene var formell struktur og retningslinjer, håndtering av roller og ansvar, mål og prioriteringer og møtearenaer. Basert på dette utarbeidet vi en forskningsmodell og formulerte forskningsdelspørsmål og arbeidshypoteser tilhørende hver faktor.
Våre funn indikerer at alle de fire faktorene har innvirkning på beslutninger tilknyttet allokeringen av menneskelige ressurser, enten direkte eller indirekte. Vi fant at allokeringen av menneskelige ressurser til prosjekter baseres i stor grad på uformell kommunikasjon og personlige nettverk, og i liten grad på formelle prosesser. Videre viser våre funn til ulik håndtering av roller og ansvar i matrisen, hvor det oppstår uklare ansvarsområder og avvik fra formelle roller. Ulike mål og prioriteringer på tvers i matrisen gir behov for å samarbeide om en hensiktsmessig bruk av instituttets ressurser. Møtearenaer i matrisen er viktig for dette samarbeidet, både på tvers og innad i dimensjonene. Gjennom møtearenaene bygges det relasjoner og skapes forståelse for hverandres beslutninger, og reduserer dermed spenninger på tvers i matrisen. Her finner vi at møtearenaen programråd, hvor programleder og forskningsgruppeledere møtes, er spesielt viktig for å sikre en velfungerende matrise.
Basert på forhold ved de fire faktorene trakk vi også ut fire sentrale hovedfunn, som omhandler implikasjoner av at det er to nivåer i programdimensjonen, tiltak gjennomført for å styrke fagdimensjonen, avvik fra formelle roller og prosesser og behov for en formell møtearena på tvers i matrisen. | |
