For mye av det gode i krisetid? En granskning av kompensasjonsordningen for næringslivet under Covid-19
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3032146Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4379]
Sammendrag
Denne studien tilbyr en granskning av den største kontantstøtteordningen i Norge under
Covid-19, nemlig kompensasjonsordningen for næringslivet. Formålet er å undersøke
hvorvidt støtte fra ordningen har bidratt til å motvirke konkurser blant ikke-levedyktige
foretak, i pandemiårene 2020 og 2021. Studien gjennomføres på regnskap- og foretaksdata fra
2010 til 2019, konkursdata fra 2011-2021 og offentliggjort data over støtte fra ordningen.
Vi bruker fire konkursmodeller til å predikere konkurssannsynligheter. Ved bruk av ulike mål
på modellenes prediksjonsevne, undersøker vi om korrelasjonen mellom
konkurssannsynlighet og konkurs er lavere i pandemiårene enn i tidligere år. Lavere
korrelasjon indikerer at et annet utvalg av foretak har overlevd Covid-19, sammenlignet med
hva en skulle forvente gitt foretakenes finansielle helse før pandemien. For å se om
kompensasjonsordningen kan ha bidratt til dette, vurderer vi deretter omfanget av støtte gitt
til foretak med høy konkurssannsynlighet. Ved bruk av logistisk regresjon sjekker vi så om
støtten hadde en negativ effekt på konkurs i pandemiårene, og om denne effekten var sterkere
for foretak med høy konkurssannsynlighet. Fordi støtteforetakene er i betydelig mindretall og
for å redusere endogenitet, gjennomføres regresjonene på balanserte utvalg hvor støtte- og
kontrollforetak er matchet på variabler av betydning for konkurs.
Vi finner svekket korrelasjon mellom konkurssannsynlighet og konkurs i pandemiårene. Flere
foretak med lav (høy) konkurssannsynlighet har gått konkurs (overlevd) under pandemien,
sammenlignet med antall slike som normalt pleier å gå konkurs (overleve). Videre finner vi at
det er gitt støtte til foretak med høy konkurssannsynlighet, men at dette delvis skyldes at krisen
rammet spesielt hardt for næringer med relativt høy forekomst av konkurs. Innad i næringer,
finner vi ikke grunnlag til å påstå at støtten ble sløst på de svakeste foretakene. Selv om vi i
siste del av analysen finner at støtten hadde en signifikant negativ effekt på konkurs og at
effekten virker sterkere for foretak med høy konkurssannsynlighet, er det derav ikke åpenbart
at støtten motvirket konkurser blant de mest ikke-levedyktige foretakene innad i næringer.
Studien bidrar til å nyansere kritikken mot kompensasjonsordningen.