Verdsettelse av ikke-børsnoterte selskaper for formuesskatt : En analyse av metoder for fastsetting av formuesverdi for ikke- børsnoterte selskaper
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3049679Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4380]
Sammendrag
Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan reglene for fastsetting av formuesverdi for
ikke-børsnoterte aksjer kan forbedres. Eventuelle forbedringer av dagens regler for fastsetting av
formuesverdi for formuesskatten kan bidra til økt rettferdighet og økonomisk effektivitet, i
tillegg til å være relevant for andre fagområder som eksempelvis skattlegging av opsjoner.
Først sammenlignes ligningsverdier og markedsverdier for norske ikke-børsnoterte selskaper.
Deretter testes en sveitsisk modell for verdsettelse av ikke-børsnoterte selskaper, som i
utgangspunktet kombinerer kapitalisert resultat og substansverdi. Motivert av svakheter og
begrensninger ved den sveitsiske modellen, vurderes avslutningsvis en mulig tilpasning av den
sveitsiske modellen, en alternativ modell til den sveitsiske, i tillegg til andre mulige
forbedringer av det norske systemet. Analysen gjøres basert på registerdata fra Skatteetaten og
Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) for 162 selskaper fordelt på 396 observasjoner fra Euronext
Growth og Euronext NOTC i perioden 2013 - 2021.
Oppgaven konkluderer med at ligningsverdi for utvalget av ikke-børsnoterte selskaper i gjennomsnitt
utgjør 32 prosent av markedsverdi. Dette tilsvarer en verdsettelsesrabatt på 68 prosent. Ved å
bruke den formelbaserte sveitsiske metoden øker verdsettelsen i gjennomsnitt med kun ett
prosentpoeng, fra 32 prosent til 33 prosent av markedsverdi. Sentrale utfordringer ved den
sveitsiske modellen er for lav verdsettelse av selskaper med negativt resultat, at bokført
egenkapital i begrenset grad reflekterer faktisk markedsverdi, og bruk av én felles
diskonteringsrente for alle selskaper. For ikke-finansielle selskaper med positivt resultat,
estimerer den sveitsiske modellen en verdi som i gjennomsnitt utgjør 58 prosent av markedsverdi.
Ved å tilpasse den sveitsiske modellen, gjennom å bruke ligningsverdi som et nedre gulv, øker
gjennomsnittlig estimert verdi fra 33 prosent til 39 prosent av markedsverdi. En alternativ modell,
som diskonterer driftsresultat og bruker ligningsverdi som nedre gulv, estimerer gjennomsnittlig
verdi til 35 prosent av markedsverdi. Avslutningsvis foreslås mulige forbedringer av det norske
systemet, som å benytte markedsverdier til å verdsette selskaper notert på Euronext Growth, samt å
vurdere og gjøre det for selskaper på Euronext NOTC. Det foreslås også å fjerne
verdsettelsesrabatten på 25 prosent for ikke-børsnoterte aksjer, i tillegg til å endre
verdsettelsestidspunktet for slike selskaper for å unngå skattetilpasninger.