Gis det tilstrekkelig noteinformasjon om inntektsføring etter IFRS 15? En studie av praksis i eiendomsutviklingsbransjen i Skandinavia

Abstract

IFRS 15 ble implementert fra og med regnskapsåret 2018, og regulerer regnskapsføringen av inntekter fra kontrakter med kunder (IFRS 15.C1). Eiendomsutviklingsbransjen er blant bransjene den nye standarden har størst innvirkning på, grunnet komplekse kontrakter som går over flere år. Oppgaven ser på noteopplysningene som gis i eiendomsutviklingsbransjen, med formål om å finne ut om det gis tilstrekkelig med opplysninger etter kravene i standarden. For å vurdere om det gis tilstrekkelig med noteopplysninger til regnskapsbrukerne, har vi sett på et utvalg av selskaper i Skandinavia. Disse selskapene rapporterer etter IFS og de har mer enn 50 % av sine driftsinntekter knyttet til eiendomsutviklingsaktiviteter. Disse kriteriene gjorde at vi satt igjen med en populasjon på 15 selskaper, som dermed ble utvalget i studien. Vi har analysert årsrapportene, og sett på hvilke noteopplysninger som gis for selskapenes driftsinntekter. Opplysningene ble så vurdert opp mot et sett vurderingskriterier utarbeidet med bakgrunn i notekravene i standarden og ved hjelp av forarbeidene til IFRS 15, tolkningene til IASB, ulike finanstilsyn og de fire store revisjonsselskapene. Vurderingskriterienes formål er å belyse hva som kreves opplyst på hvert enkelt punkt for å rapportere tilstrekkelig. Funnene i oppgaven viser at noteopplysningene som bransjen gir i praksis etter IFRS 15, til en viss grad er tilstrekkelige for å tilfredsstille regnskapsbrukernes informasjonsbehov, men rapporteringen er likevel mangelfull på enkelte punkter. Dette gjelder særlig redegjørelser for skjønnsmessige vurderinger knyttet til inntektsføringen og eiendeler innregnet fra kontraktskostnader. Bare 47 % av selskapene gav tilstrekkelig informasjon om hvordan de fordeler transaksjonsprisen på leveringsforpliktelser fra kontrakter med kunder. For beløpet som er allokert til kontrakter hvor leveringsforpliktelsen enda ikke er oppfylt, er det 53 % som har gitt tilstrekkelig informasjon. Videre har kun 20 % gitt tilstrekkelige opplysninger om kostnader knyttet til oppnåelse eller oppfyllelse av kundekontrakter. Vi finner også en relativt stor variabilitet i rapporteringen til selskapene i utvalget. Basert på disse funnene gis det ikke tilstrekkelig med noteinformasjon om inntektsføring i eiendomsutviklingsbransjen etter IFRS 15. Ytterligere tilsyn og fokus fra regulatoriske myndigheter, samt økt grad av opplæring vil kunne bidra til å øke graden av tilstrekkelig etterlevelse.