Virksomhetsstyring i Havforskningsinstituttet : En casestudie om bruken av styringssystemet og hvordan bruken skaper muligheter og setter begrensninger

Abstract

Riksrevisjonen påpekte i 2019 at Havforskningsinstituttet (HI) hadde manglende systemer for å følge opp måloppnåelse og effektiv ressursutnyttelse. Det var på bakgrunn av denne rapporten at samarbeidet med Havforskningsinstituttet ble dannet. Formålet med studien er å utforske hvordan styringssystemet i HI brukes. For å studere dette har vi først og fremst sett på hvilke mekanismer styringssystemet består av og deretter vurdert bruken av disse ved å benytte oss av Simons’ Levers of Control (LoC) rammeverket. Ifølge Simons (1991; 1995b) skal de fire delsystemene i rammeverket ikke vurderes hver for seg, men i et samspill. Derfor har vi i denne studien sett på hvordan bruken av disse tilrettelegger for dynamiske spenninger i kombinasjon av Simons (1995b) og Mundy (2010) sin teori. Studien er gjennomført som en casestudie av Havforskningsinstituttet, hvor vi har innhentet data gjennom åtte semi-strukturerte intervjuer og dokumenter. Intervjuene er gjennomført med ledere på ulike nivå i virksomheten, noe som har gitt oss mulighet til å belyse informantenes erfaringer og synspunkter på styringssystemet. Undersøkelsen av dokumenter omfatter en grundig gjennomgang av relevante interne og offentlige dokumenter for å få en bred forståelse rundt konteksten. Våre analyser viser bruk av alle fire delsystemer i styringssystemet til HI, i henhold til Simons (1995b) teori. Grensesystemet opptrer både gjennom organisasjonsstrukturen i form av matrise, men også gjennom bevilgningen fra departementet som definerer handlingsrommet ansatte og ledere kan søke muligheter i. Vi finner at det diagnostiske styringssystemet vanskeliggjøres av manglende målbarhet og sporbarhet, noe som skaper ubalanse i styringssystemet. Likevel finner vi at den svake diagnostiske styringen, som kan begrense den dynamiske spenningen, berges av et sterkt trossystem. Funnene viser at verdien autonomi står sterkt i HI og dette muliggjøres av det åpne og generelle tildelingsbrevet som forteller hva instituttet skal gjøre, men ikke hvordan. I tillegg forsterkes dette av verdien integritet som kommuniseres gjennom de ansattes utdanning og kompetanse, som bidrar til at HI kan stole på at de ansatte vil gjøre jobben sin. En viktig implikasjon av studien er dermed at selv om HI har ansvar for å innhente, sammenstille og vurdere informasjon om resultater, så vil imidlertid anerkjennelsen av det å vurdere kvaliteten og resultatet av HI sin produksjon ved hjelp av endimensjonale indikatorer, være utilstrekkelig. Profesjonsstyring blir derfor viktig, som ifølge litteraturen er det man ofte ender opp med når det er vanskelig å måle resultater, og sammenhengen mellom resultater og innsats ikke er åpenbar (Nyland & Pettersen, 2018 s. 45).