Prosessledelse i digitalisering : En studie som utforsker hvordan prinsipper, metoder og praksiser fra prosessledelse utnyttes i norske virksomheters digitaliseringsarbeid
Abstract
Vi befinner oss i en situasjon der to ulike fagfelt, prosessledelse og digitalisering, gradvis
nærmer seg hverandre ved å gjøre bruk av hverandres kunnskapsområder og praksiser.
Formålet med denne masterutredningen er å utforske hvordan norske virksomheter utnytter
prosessledelsens prinsipper, metoder og praksiser i sine digitaliseringsarbeid. For å kunne
gjøre dette, gjennomførte vi en kvalitativ studie med et eksplorerende design. Vi valgte å
benytte en abduktiv tilnærming, som la til rette for at vi kunne bekrefte det etablerte forholdet
mellom prosessledelse og digitalisering gjennom en deduktiv tilnærming. Deretter utforske ny
kunnskap gjennom en induktiv tilnærming i kontekst av forskningsspørsmålet.
Vår forskning viser at norske virksomheter utnytter prosessledelsens prinsipper ved å være
prosessbevisste og ha fokus på kontinuerlig prosessforbedring. Prosessbevisstgjøringen fører
til at virksomhetene dokumenterer sine prosesser for å avdekke kryssfunksjonalitet,
kompleksiteter og flaskehalser, som bidrar til å skape mest mulig verdi av digitaliseringen.
Virksomhetene utnytter også kontinuerlig prosessforbedring i sine digitaliseringsarbeid, for å
kunne forbedre sine prosesser og systemer. Et interessant funn er at virksomhetene involverer
både sine ansatte og kunder i stor grad når de driver kontinuerlige prosessforbedringer.
Når det kommer til prosessledelsens metoder, er det mest sentrale funnet at de norske
virksomhetene utnytter en tradisjonell metode kun i digitaliseringsarbeidets oppstartsfase. På
den måten sørger de for en systematisk framgang i kartleggingen av nåsituasjonen i sine
digitaliseringsarbeid. I utviklingsfasen benytter virksomhetene en smidig metode, som bidrar
til at de kan oppnå skreddersydde prosesser og systemer. Videre avdekker studien at den
smidige metoden påvirker virksomhetenes måte å praktisere prosesseierskap på. De norske
virksomhetene utnytter prosesseiere, men de fokuserer ikke på at disse rollene skal lede
prosessene og ha et strategisk ansvar for prosessene. Virksomhetene utnevner prosesseiere,
som skal sørge for at de nye digitale teknologiene tilpasses virksomheten gjennom testing og
kontroll i utviklingsfasen. Deretter får prosesseierne ansvaret for det nye systemet eller den
nye løsningen, og blir referert til som produktansvarlige eller systemeiere.
For fremtidige forskningsprosjekter vil det være interessant å undersøke hvorvidt
digitaliseringsarbeid har betydning for prosessledelse som fag, slik som denne og flere andre
studier har avdekket. Det vi også være aktuelt med mer forskning som kan belyse hvordan den
smidige tilnærmingen påvirker prosessledelse.