Effekten av irrelevant bærekraftsinformasjon på revisors beslutningskvalitet : En eksperimentell studie

Abstract

Et av de viktigste temaene revisor vurderer i revisjonsoppdrag er selskapets evne til fortsatt drift. Bærekraftsinformasjon vil integreres i årsrapporten til flere foretak i årene som kommer. Dette vil føre til en økt mengde informasjon som ikke nødvendigvis er relevant for vurderingen av fortsatt drift. Fra tidligere forskning har man gjort funn på at revisor gjør mindre ekstreme vurderinger dersom man både mottar diagnostisk og ikke-diagnostisk informasjon sammenliknet med om revisor kun mottar diagnostisk informasjon. Denne effekten kaller man «dilution effect». Senere forskning har gjort funn på at dersom man oppfatter den ikkediagnostiske informasjonen som oppmuntrende eller er optimistisk til informasjonen, får man en forsterket «dilution effect». Det ønsker vi å utforske og har derfor en to-delt problemsstilling: 1. Gir tilført ikke-diagnostisk bærekraftsinformasjon revisor en «dilution effect»? 2. Dersom 1 er tilfellet, vil en høyere bærekraftsoptimisme hos revisor gi en forsterket «dilution effect»? Vi har gjennomført et eksperiment med 72 respondenter for å undersøke om det oppstår en «dilution effect», der vi manipulerer tilgangen på gunstig ikke-diagnostisk bærekraftsinformasjon. Vi fordeler det slik at majoriteten mottar denne informasjonen i tillegg til diagnostisk informasjon. De resterende respondentene mottar kun diagnostisk informasjon og fungerer som en kontrollgruppe for å fange opp effekten. Det benyttes en fortsatt driftvurdering som beslutningssituasjon. Vi har videre kartlagt respondentens synspunkt på bærekraft. Respondenten får her en skår og kategoriseres inn i et nivå basert på deres besvarelse av bærekraftsspørsmålene. Dette for å undersøke om høyere optimisme på bærekraft gir et høyere utslag på «dilution effect», som gjør at respondenten vurderer risikoen for konkurs som enda lavere. Resultatene fra eksperimentet tilsier at det foreligger en «dilution effect». Videre finner vi ingen klare indikasjoner på at «dilution effect» blir forsterket ved høyere nivå av bærekraftsoptimisme, men vi ser en trend på at de som avgir mest optimistiske besvarelser i gjennomsnitt har en lavere konkurssannsynlighet sammenlignet med de andre nivåene.