Attestasjon av klimagassinformasjon: En studie av attestasjonspraksisen ved klimagassinformasjon hos de fem store revisjonsselskapene i Norge

Abstract

De siste årene har vi sett en stor økning i antall selskaper som utsteder bærekraftsrapporter, hvilket nesten alltid inneholder et estimat av selskapets klimagassutslipp. Et selskaps klimagassutslipp anses å være en viktig del av rapporten, grunnet fremvoksende bekymringer rundt klimaendringer og Norges lovfestede mål om å bli et lavutslippssamfunn. Til tross for økende interesse for bærekraftig utvikling og rapportering av bærekraftsinformasjon viser tidligere forskning at kvaliteten på rapporteringen er lav. Ekstern attestasjon er en foreslått måte å takle utfordringer relatert til bærekraftsrapportering, og kan styrke påliteligheten og troverdigheten til informasjonen som gis. Attestasjon av bærekraftsinformasjon er derimot frivillig, og fraværet av en generell enhetlig attestasjonsstandard for bærekraftsattestasjon fører til store variasjoner i attestasjonspraksisen på tvers av tilbyderne av disse tjenestene. Formålet med masteroppgaven er å undersøke attestasjonspraksisen av klimagassinformasjon i de fem store revisjonsselskapene i Norge. Dette undersøkes gjennom tre forskningsspørsmål som tar for seg etablerte rutiner, valg av attestasjonsstandard og innhenting av bevis. Forskningsspørsmålene er utarbeidet med bakgrunn i manglende forskning på området og et ønske og behov for innsikt i prosessen. For å besvare spørsmålene er det gjennomført en kvalitativ intervjustudie med et utforskende formål. Datagrunnlaget er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med representanter fra selskapene. Vi har gjennom analyse av studiens empiriske funn observert flere interessante funn. Studien finner flere likhetstrekk på tvers av selskapene vedrørende etablerte rutiner og metodikker for attestasjon av klimagassinformasjon. Likhetstrekkene inkluderer blant annet rutiner for aksept av oppdrag, sammensetning av oppdragsteam, bruk av eksperter og fastsettelse av sikkerhetsnivå. Det avdekkes imidlertid enkelte forskjeller vedrørende innhenting av bevis og bruk av attestasjonsstandard, hvilket funn antyder kan være et resultat av varierende kompetanse og erfaring med klimagassattestasjon. Avslutningsvis presenteres en revidert modell for attestasjonsprosessen. Modellen er utarbeidet basert på studiens funn, tilhørende drøftelse og konklusjon.