| dc.description.abstract | Bakgrunn, hensikt og problemformulering
Bakgrunn for valg av tema er basert på et ønske om å utforske hvordan rektor opplever og utøver sin rolle i tverrfaglig samarbeid rettet mot sårbare barn og unge. I arbeidet med masteroppgaven har vi gjort en studie av det tverrfaglige samarbeidet rundt de elevene som berøres av en eller flere ulike tjenester og etater, med søkelys på hvordan rektor selv oppfatter sin rolle i samarbeidet.
Overordnet tema for oppgaven er tverretatlig samarbeid rettet mot sårbare barn og unge, der vi har formulert problemstillingen slik:
«Hvilken rolle har rektor i det tverrfaglige samarbeid mellom ulike tjenester og etater, rettet mot sårbare barn og unge?»
Metode
Med utgangspunkt i valgt problemstilling og hensikt, har vi gjennomført en serie med kvalitative intervju med et utvalg av rektorer som jobber i Bergen kommune. Problemstillingen belyses og besvares med utgangpunkt i de data som vi har innhentet gjennom disse intervjuene. Utvalget består av rektorer fra barne- og ungdomsskoler, med ulike erfaring og fartstid som rektor.
Ettersom vi ville undersøke hvordan rektorer som ledere oppfattet det tverrfaglige samarbeidet i og rundt skolen, vurderte vi det som mest hensiktsmessig å benytte en kvalitativ, eksplorerende tilnærming. En viktig grunn til at vi valgte en slik tilnærming, var at vi ikke hadde en spesifikk teori eller hypotese som vi ønsket å sjekke ut deduktivt, men et ønske om at finne noen faktorer og kjennetegn som kunne vise seg å ha effekt på det tverrfaglige samarbeidet. Med dette som bakteppe, har vi tilnærmet oss de innsamlede data induktiv, der våre funn har bidratt til å utvikle teorien.
Resultat og implikasjoner
Studiet har belyst viktige sider ved tverrfaglig samarbeid på tvers av ulike tjenester og etater, og da særlig hvordan rektor opplever og utøver sin rolle som rektor i dette arbeidet. Hvordan rektor løser rektorrollen og hvordan rektor bruker sine personlige egenskaper i møte med kompleksiteten i det tverrfaglige samarbeidet, har vært et viktig utgangspunkt for vår for vår forsking. Vi finner i vår forskning at våre informanter har en bevisst holdning til sin posisjon og at de bruker denne strategisk for å lykkes med det tverrfaglige samarbeidet.
Tverrfaglig samarbeid er en kompleks aktivitet mellom to eller flere parter, der graden av suksess påvirkes av en rekke faktorer. Noen av disse faktorene kan informantene i kraft av sin rolle påvirke, mens andre er mer utenfor deres kontroll.
Når det gjelder vinklingen mot sårbare barn og unge, har dette sammenheng med at vi i perioden med Covid19 stadig opplevde at dette begrepet ble tatt i bruk i skolesektoren, uten at det var tydelig for noen av oss hvilke kriterier som skulle legges til grunn når vi rektorer skulle plukke ut hvem av våre elever som skulle defineres inn i denne gruppen. Vi oppdaget ganske snart at dette kom til å bli et viktig funn, da samtlige informanter hadde en egen variant av sin definisjon, samtidig som de selv mente at det var en omforent og felles forståelse for definisjonen blant rektorer i Bergen kommune. Funnene i vår forskning viser at «sårbare barn og unge» er et begrep som er vagt definert, og kanskje er dette i seg selv grunn nok til å kunne si at begrepet er lite hensiktsmessig, og da særlig dersom det ikke gjøres en jobb med å definere det tydeligere.
Mange av de faktorene som er beskrevet som fremmende eller hemmende i det tverrfaglige samarbeidet har vist seg å stemme ganske godt, der det som virker hemmende og bidrar til friksjon i samarbeidet, ofte speiler det motsatte som på den andre siden kan bidra til å fremme og styrke samarbeidet. Eksempel på dette er det som kommer frem om fastkontakt for skolen innenfor ulike tjenester og etater som inngår i det tverrfaglige samarbeidet. Faste kontaktpersoner fremmer det tverrfaglige samarbeidet, mens hyppige skifter hemmer det.
Rektor sin nøkkelrolle kommer tydelig frem, samtidig som det i svarene til informantene kommer frem at hvordan de andre aktørene samarbeider og løser sine roller er av stor betydning for samarbeidet. Behovet for bedre samordning av ulike tjenester og en mer helhetlig oppfølging og innsats rettet mot sårbare barn og unge er ingen ny problemstilling,
og vil kreve at vi finner nye og bedre måter å sikre dette arbeidet på i fremtiden. Rektor vil nok ha en viktig nøkkelrolle her, men vil ikke kunne lykkes med sin innsats alene. Fokus på å bygge laget rundt barnet og ungdommen, der alle tjenester og etater tar sin del av ansvaret fremstår som en forutsetning for å skal lykkes. | en_US |
