Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFyhn, Bård
dc.contributor.authorJansen, Endre Totland
dc.contributor.authorGrøtta, Kjerstin
dc.date.accessioned2023-09-15T08:34:34Z
dc.date.available2023-09-15T08:34:34Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3089659
dc.description.abstractÅ være psykologisk trygg betyr at man tør å ta sosial risiko uten redsel for negative konsekvenser for selvbilde, status eller karriere. Effekten av dette blir bedre kommunikasjon, læring, innovasjon, kreativitet og prestasjon. Å være skoleleder er krevende. Oppgavene er mange og komplekse. De omfatter alt fra daglig drift til store utviklings- og endringsprosjekter. Dagsaktuelt er implementering av ny læreplan. Videreutdanning for skoleledere ble etablert i 2009 fordi man den gang så at det var behov for faglig påfyll, kunnskap og ferdigheter. Målsettingen for lederutdanning initiert av Utdanningsdirektoratet er å gjøre skoleledere tryggere. Dette skjer gjennom kunnskapsheving innenfor bestemte fokusområder, gruppeprosesser og ferdighetstrening: «å gi økt teoretisk kunnskap om ledelse, gi større ledelsesmessige ferdigheter, gi et mer avklart forhold til ledelse og å være en treningsarena hvor du får prøve ut teorier og verktøy» (Utdanningsdirektoratet, 2022). Det er lite kunnskap om sammenhengen mellom lederutdanning og psykologisk trygghet, derfor har vi valgt å undersøkte følgende: Hvilken innvirkning har lederutdanning på psykologisk trygghet for skoleledere i konteksten av lederteam? Vi har valgt kvalitativ metode og brukt semistrukturert spørreskjema til å samle inn data. Hensikten med dette designet er at vi ville utforske ledernes oppfatninger, erfaringer, tanker og holdninger omkring lederutdanning. Syv skoleledere med og uten rektorutdanning i bergensskolen har blitt intervjuet. Begge kjønn er representert og det er tatt hensyn til erfaring, skoleslag og skolestørrelse i utvelgelsen. Alle våre informanter, uavhengig om de har lederutdanning eller ikke, mener lederutdanning innvirker på følelsen av psykologisk trygghet i positiv retning. Konkret mener de at dette skjer gjennom bedre rolleforståelse, flere lederverktøy, bedre evne til å ta metasperktiv på virksomheten, økt evne til å forstå andres reaksjoner og perspektiver og større bevissthet rundt egen adferd/selvrefleksjon. Det at våre informanter mener at lederutdanning vil innvirke positivt og føre til en høyere grad av psykologisk trygghet, understreker viktigheten av at skoleledere får mulighet til videreutdanning innen skoleledelse, skolemiljø, digitalisering, fagfornyelsen og ledelse av læreplanarbeid og profesjonsfellesskapet. I så måte er våre funn på linje med rektorutdanningens intensjon om å gjøre skoleledere tryggere. Datagrunnlaget i studien vår er for svak til å komme med en konklusjon, derfor anbefaler vi videre forskning til å utforske enda dypere omkring hvordan lederutdanning innvirker på den psykologisk tryggheten i kontekst av lederteam, utforske hvilke spesifikke verktøy som skoleleder mener har størst betydning for psykologisk trygghet. Vi vil og anbefale videre forskning til å gjøre en longitudinelle casestudie av flere lederteam i skolen for å undersøke om det er forskjell på psykologisk trygghet i et lederteam der alle har lederutdanning versus et lederteam sammensatt av ledere med og uten lederutdanning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectexecutive master i ledelseen_US
dc.title«Jeg tror lederutdanningen vil gi meg styrke, kompetanse i rollen.» En kvalitativ undersøkelse av hvilken innvirkning lederutdanning har på psykologisk trygghet for skoleledere i konteksten av lederteamen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodenhhmasen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel