Er det forskjeller i bærekraftsrapporteringen til statlige selskaper og selskaper uten betydelig statlig eierskap? En studie av innhold og kvalitet i bærekraftsrapporteringen hos et utvalg av norske selskaper

Abstract

Bærekraftsrapportering har til hensikt å gi informasjon, og øke åpenheten om hvordan selskaper påvirker og bidrar til bærekraftig utvikling. Den ikke-finansielle rapporteringen kan bidra til å redusere informasjonsasymmetri mellom selskaper og dens interessenter. Formålet med denne studien er å undersøke hva selskaper med statlig eierskap og selskaper uten betydelig statlig eierskap i Norge vektlegger i rapporteringen på bærekraft, og å diskutere hva som kan være mulige forklaringer på eventuelle forskjeller. For å vurdere bærekraftsrapporteringen hos utvalget av norske selskaper studerer vi innhold og kvalitet ved hjelp av rapporteringsprinsipper fra rammeverkene GRI og TCFD. Vi benytter 23 tester som er basert på GRI sine innholds- og kvalitetsprinsipper, og TCFDs rapporteringsprinsipper for effektiv rapportering. Vi benytter dokumentanalyse for å studere bærekraftsrapporteringen for året 2021 hos 30 norske selskaper. Utvalget vårt består av 15 selskaper der staten har minst 1/3 eierandel, og 15 selskaper uten betydelig statlig eierskap. Våre funn indikerer at statlige selskaper og selskaper uten betydelig statlig eierskap vektlegger kvalitet og innhold i bærekraftsrapporteringen i omtrent like stor grad. Likevel finner vi forskjeller i hvilke prinsipper for innhold og kvalitet som vektlegges i rapporteringen til de to gruppene med selskaper. Videre finner vi store forskjeller i rapporteringspraksis blant de statlige selskapene. Selskaper med delvis statlig eierskap vektlegger innhold og kvalitet i større grad enn både heleide statlige selskaper og selskaper uten betydelig statlig eierskap. Funnene fra analysen indikerer at selskapene uten betydelig statlig eierskap i større grad vektlegger interessenter, vesentlighet, nøyaktighet, og klarhet i sin bærekraftsrapportering. Felles for de statlige selskapene er at de i større grad vektlegger FNs bærekraftsmål. Generelt finner vi at selskapene i utvalget vektlegger prinsipper for innhold i større grad enn kvalitetsprinsipper i sin rapportering. Mulige forklaringer på observerte forskjeller på hva som vektlegges i bærekraftsrapporteringen til de statlige selskapene og selskapene uten betydelig statlig eierskap kan være noteringsstatus, antall rammeverk som benyttes i bærekraftsrapporteringen, og antall sider i bærekraftsrapporten. For de statlige selskapene kan grad av statlig eierskap, og hvilket departement som forvalter eierskapet, være mulige forklaringer på forskjeller i hva som vektlegges i rapporteringen på bærekraft. Studien har en relativt begrenset utvalgsstørrelse, som gjør det utfordrende å generalisere funnene.