Rentebegrensningsregelen fra 2019 : En analyse av hvordan Norske Skog berøres av regelen

Abstract

Flernasjonale konsern har insentiv til å flytte gjeld til selskaper i land med relativt høy skattesats for å maksimere skatteskjoldet fra rentekostnader innad i konsernet (tynn kapitalisering). Som følge av dette har OECD og EU ATAD utarbeidet anbefalinger og regler for hvordan medlemsland kan implementere rentebegrensningsregler for å motvirke tynn kapitalisering. Land som Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland og Danmark har innført regler i tråd med EU ATAD og OECD, hvor netto rentekostnader kan avskjæres hvis de overstiger en fradragsramme på mellom 25-30% av skattejustert EBITDA. Finland og Tyskland har i tillegg innført en balansebasert unntaksregel, som innebærer at selskap kan få fullt fradrag for netto rentekostnader dersom egenkapitalandelen til selskapet er tilsvarende eller høyere enn egenkapitalandelen til det globale konsernet. Norge innførte rentebegrensningsregler i 2014 etter at gjeldene praksis ikke ble ansett som tilstrekkelig for å motvirke tynn kapitalisering. I 2019 ble reglene endret, som medførte at alle typer rentekostnader kan avskjæres for selskaper i konsern. Det ble også innført en balansebasert unntaksregel. I denne masteroppgaven analyserer vi hvordan endringen av den norske rentebegrensningsreglen fra 2019 har påvirket den norske delen av Norske Skog-konsernet, og hvordan selskapene har tilpasset seg de nye reglene. I analysen benytter vi oss av årsregnskap fra perioden 2018 til 2020, og undersøker om det foreligger vesentlige endringer i avskårne renter og kapitalstruktur etter regelendringen. Vi finner indikasjoner på at selskaper med mulighet til å anvende den balansebaserte unntaksregelen fra 2019 i større grad finansieres med konsernintern gjeld enn de andre selskapene i konsernet. Videre er det også verdt å merke seg at Norske Skog ASA hadde en vesentlig økning i egenkapitalandel fra 2018, samt at selskapet hadde høye eksterne rentekostnader. Det er riktignok vanskelig å fastslå en konklusjon på hvorvidt de observerte endringene skyldes rentebegrensningsregelen fra 2019. Dette fordi det ikke foreligger tilstrekkelig med opplysninger om skattemessige størrelser i årsregnskapene. Avslutningsvis spekulerer vi i hvordan et selskap hjemmehørende i et skatteparadis kan sette opp en konsernstruktur som drar fordel av den balansebaserte unntaksregelen.