• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Rentebegrensningsregelen fra 2019 : En analyse av hvordan Norske Skog berøres av regelen

Ekern, Andreas Henriksen; Reinsborg, Julius
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.pdf (1.525Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/3095715
Date
2023
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4656]
Abstract
Flernasjonale konsern har insentiv til å flytte gjeld til selskaper i land med relativt høy skattesats

for å maksimere skatteskjoldet fra rentekostnader innad i konsernet (tynn kapitalisering). Som

følge av dette har OECD og EU ATAD utarbeidet anbefalinger og regler for hvordan medlemsland

kan implementere rentebegrensningsregler for å motvirke tynn kapitalisering. Land som Sverige,

Finland, Storbritannia, Tyskland og Danmark har innført regler i tråd med EU ATAD og OECD,

hvor netto rentekostnader kan avskjæres hvis de overstiger en fradragsramme på mellom 25-30%

av skattejustert EBITDA. Finland og Tyskland har i tillegg innført en balansebasert unntaksregel,

som innebærer at selskap kan få fullt fradrag for netto rentekostnader dersom egenkapitalandelen

til selskapet er tilsvarende eller høyere enn egenkapitalandelen til det globale konsernet. Norge

innførte rentebegrensningsregler i 2014 etter at gjeldene praksis ikke ble ansett som tilstrekkelig

for å motvirke tynn kapitalisering. I 2019 ble reglene endret, som medførte at alle typer

rentekostnader kan avskjæres for selskaper i konsern. Det ble også innført en balansebasert

unntaksregel.

I denne masteroppgaven analyserer vi hvordan endringen av den norske rentebegrensningsreglen

fra 2019 har påvirket den norske delen av Norske Skog-konsernet, og hvordan selskapene har

tilpasset seg de nye reglene. I analysen benytter vi oss av årsregnskap fra perioden 2018 til 2020,

og undersøker om det foreligger vesentlige endringer i avskårne renter og kapitalstruktur etter

regelendringen.

Vi finner indikasjoner på at selskaper med mulighet til å anvende den balansebaserte

unntaksregelen fra 2019 i større grad finansieres med konsernintern gjeld enn de andre selskapene

i konsernet. Videre er det også verdt å merke seg at Norske Skog ASA hadde en vesentlig økning

i egenkapitalandel fra 2018, samt at selskapet hadde høye eksterne rentekostnader. Det er riktignok

vanskelig å fastslå en konklusjon på hvorvidt de observerte endringene skyldes

rentebegrensningsregelen fra 2019. Dette fordi det ikke foreligger tilstrekkelig med opplysninger

om skattemessige størrelser i årsregnskapene. Avslutningsvis spekulerer vi i hvordan et selskap

hjemmehørende i et skatteparadis kan sette opp en konsernstruktur som drar fordel av den

balansebaserte unntaksregelen.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit