| dc.description.abstract | Denne oppgaven gjennomfører en kvantitativ studie på atferdsendringer etter avviklingen av arveavgiften i Norge i 2014. Formålet er å undersøke om avviklingen av arveavgiften har påvirket atferden til enkeltpersoner, med spesielt fokus på endringer i investeringsandelen og arbeidsinnsatsen.
For å gjennomføre studien benytter vi microdata.no (heretter microdata) som tilgjengeliggjør registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for hele den norske befolkningen. Vi utfører en forskjell-i-forskjeller-regresjonsanalyse på paneldata fra 2010 til 2020 for å estimere en tiltakseffekt etter avviklingen. Utvalget for analysen omfatter 25-åringer bosatt i Norge i 2010 med en potensiell arv på mellom 100 000 til 1 100 000 kroner. I 2014 var bunnfradraget for arv og gaver satt til 470 000 kroner, og av den grunn velger vi å benytte dette beløpet som et skille mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen. Analysens modell er justert for individuelle- og tidsfaste- effekter.
Resultatene viser manglende signifikante forskjeller mellom kontrollgruppen og tiltaksgruppen både når det gjelder investeringsatferd og arbeidsinnsats. Dette tyder på at avviklingen av arveavgiften tilsynelatende ikke fører til endringer i atferden til individer med ulikt arvepotensial, gitt det dette spesifikke utvalget. Selv om det er tydelig at resultatene tilknyttet arbeidsinnsats ikke er statistisk signifikante, er det imidlertid tendenser i resultatene tilknyttet individets investeringsatferd som samsvarer med vår hypotese.
Til tross for få signifikante funn, bidrar studien til å belyse betydningen av avviklingen av arveavgiften, og legger til rette for videre diskusjon og forskning innen arveavgiftspolitikk i Norge. Denne forskningen kan være med på å skape et grunnlag for å forstå hvilke faktorer som kan påvirke individuell atferd knyttet til arv og arveavgift, som kan være av interesse når det skal utformes effektive skattepolitikker. | en_US |
