Sosiale medier og skattemigrasjon : Et casestudie av Meta Platforms INCs internasjonale skatteparadis

Abstract

Utviklingen av digitale tjenester har bidratt til en stor mobilitet og fleksibilitet innen den globale økonomien. De internasjonale skattereglene i dagens samfunn tar i hovedsak utgangspunkt i at selskapene må ha fast driftssted i landet, for at selskapets inntekter skal bli omfattet av skatteplikt i det landet. For å sørge for at beskatningen faktisk finner sted der verdiskapningen skjer, har flere land samarbeidet om det såkalte BEPS-prosjektet. Videre har en rekke land individuelt innført en skatt på digitale tjenester, hvor skatten tar utgangspunkt i hvor inntekten opptjenes. Utredningen tar sikte på å undersøke vanlige skatteplanleggingsstrategier og vurdere effektiviteten av de implementerte tiltakene. Utredningen har kartlagt at selskapet som skal undersøkes, Meta Platforms INC, også tar i bruk noen av de skatteminimerende strategiene. Her finner man at selskapet bruker komplekse organisasjonsstrukturer med datterselskaper i skatteparadiser. Videre operer selskapet med høy grad av hemmelighold, noe som er typisk for selskaper som driver med skatteplanlegging. Meta Platforms INC har store verdier i immaterielle eiendeler, noe som gjør det vanskelig for skattemyndighetene ettersom det er knyttet stor usikkerhet til hva som er den faktiske verdien av disse. Innad i Metakonsernet er det i tillegg høy grad av interne transaksjoner mellom datterselskaper. Dette gir selskapene mulighet til å utnytte usikkerhetene i prissettingen for å kunne drive med overskuddsflytting fra høy- til lavskattland. Samtidig konkluderer utredningen med at bruken av skatteminimerende strategier har falt de siste årene, hovedsakelig som et resultat av press fra EU og OECD-landene. Etter at Double Irish strukturen ble fullstendig stengt ned i slutten av 2020, har det blitt mer utfordrende for store multinasjonale selskaper å engasjere seg i overskuddsflytting. Som utredningen illustrerer, har også Meta Platforms INC blitt påvirket av dette. Selskapet måtte blant annet stenge ned visse holdingsselskaper i Irland, flytte immaterielle eiendeler tilbake til USA, og gå over til en lokal salgsmodell. Selv om disse tiltakene har hatt en betydelig effekt på skatteprovenyet internasjonalt, viser utredningen at effekten er minimal her i Norge. Implementeringen av OECDs to-pillar løsning, spesielt pillar 1, vil mest sannsynlig bidra til at skatteprovenyet i Norge øker. Som utredningen derimot illustrerer, har implementeringen av to-pillar løsningen heller ikke vært helt problemfri.