Økonomisk bekymring hos nordmenn : En kartlegging av økonomisk bekymring i Norge, og empirisk analyse av faktorer assosiert med økonomisk bekymring

Abstract

Denne masterutredningen søker å kartlegge utbredelsen av økonomisk bekymring hos nordmenn i alderen 20 til 70 år, samt undersøke hvilke subjektive og objektive faktorer, som er assosiert med økonomisk bekymring. Det er gjort få undersøkelser på økonomisk bekymring i Norge, men høy prisvekst, rentehevinger og lav økonomisk trygghet danner grunnlaget for at utbredelsen er stor. Tapte dagsverk som følge av arbeidstakere som bekymrer seg for personlig økonomi har estimerte samfunnsøkonomiske kostnader i millardklassen. For å identifisere og håndtere økonomisk bekymring i befolkningen kreves det innsikt i hvilke faktorer som er assosiert med økonomisk bekymring. Datagrunnlaget for utredningen er en spørreundersøkelse blant kundene til Sparebanken Vest med 4924 observasjoner. For å måle økonomisk bekymring utformer vi en konseptuell modell som består av både opplevelsen av- og belastningen fra økonomisk bekymring. Utbredelsen av økonomisk bekymring kartlegges gjennom en utforskende analyse av undersøkelsessvarene, samt hypotesetesting av forskjeller mellom sosiodemografiske inndelinger. Vi undersøker sammenhengen mellom økonomisk bekymring og økonomiske, samt personlige faktorer ved OLS-regresjonsanalyse. Kartleggingen dokumenterer betydelig økonomisk bekymring blant nordmenn. Over 50% er bekymret for å gå tom for penger, og bekymringen går utover livskvaliteten til 4 av 10 nordmenn. Sammenlignet med ett år siden går bekymring mer utover tidsbruken til 54% av nordmenn. Utbredelsen er størst blant unge voksne, lave inntektsgrupper og kvinner. Blant personer under 50 år er 62% bekymret for å gå tom for penger, og 48% sier at bekymringen går utover deres livskvalitet. Vi finner statistisk signifikante sammenhenger tilknyttet flere faktorer, hvor de mest sentrale er mestringstro, relativ økonomi, låneprodukter og stressnivå. Blant disse finner vi at det er økonomisk mestringstro og stress som har størst økonomisk betydning. Resultatene understreker at flere faktorer kan være viktige i identifikasjon av utsatte personer, men at mestringstro og stress utviser de sterkeste sammenhengene med økonomisk bekymring.