| dc.description.abstract | Denne utredningen undersøker hvordan markedet reagerer på fossile energiselskaper sin strategiske pivotering mot fornybart gjennom å analysere grønne M&A transaksjoner og utvikling i implisitt kapitalkostnad blant strategiske grupperinger i bransjen. Som en av industriene i fronten av både klimakrisen og det nødvendige energiskiftet har produsentene av hydrokarboner fått politikernes, investorenes og medias søkelys rettet mot seg for deres karbonavtrykk og sentrale rolle i overgangen til en net-zero økonomi. Senest ved COP28, hvor de var et nøkkeltema.
Funnene i oppgaven peker på at investorer reagerer svakt positivt på nyhetene om «grønne» transaksjoner for oppkjøper, men kontrollert for sammenlignbare tradisjonelle kjerneoppkjøp virker markedet å være mer entusiastiske for «brune» tradisjonelle transaksjoner. Verdiskapingen rundt grønne transaksjoner virker i større grad å tilfalle selgerne enn kjøperne. Videre avdekker utredningen at det eksisterer en «karbonspread» mellom rene fornybaraktører og fossilselskapers kapitalkostnad, noe som kan skyldes lavere overgangsrisiko og støtte fra de midlertidige kapitalstrømmene fra brunt til grønt. Bildet er derimot noe ulikt innad i fossilsektoren, hvorpå energiselskaper med grønne transformasjonsstrategier overraskende nok har en høyere implisitt aksjepremie. Disse funnene indikerer i sum at markedet ikke virker til å premiere karbonintensive energiganter som forsøker å pivotere mot grønt. Vi argumenterer for at dette kan forklares i den høye konkurransen i fornybarsektoren, stramme verdikjeder, anstrengte lønnsomhetsforhold og økt kompleksitet. Samtidig opplever tradisjonelle fossile virksomheter rekordsterk lønnsomhet. Når man ser den avmålte grønne investorentusiasmen blant fossiltunge selskaper i sammenheng med en ellers sterk midlertidig eufori og kapitalallokering mot ESG, er det rom for å spekulere i den finansielle bærekraften i videre satsning på dekarbonisering. En satsning som nylig har blitt satt under sterkt press fra investorer og eiere som bekymrer seg for den underliggende verdiskapingen, og hvorvidt denne gradvise dekarboniseringen koster mer enn det smaker.
Oppgaven finner alt i alt indikasjoner på at markedsperspektivet kan gjøre videre grønn strategisk transformasjon utfordrende og mer tvilsom. Det fremhever også vanskeligheten av å balansere klima og aksjonærverdier, en effekt som kan ha ringvirkninger i andre karbonintensive sektorer. | en_US |
