| dc.description.abstract | Den norske fergebransjen har de siste årene vært igjennom en stor elektrifiseringsprosess. Et hovedkrav i offentlige anskaffelser av fergetjenester, er nå at det benyttes en lav- eller nullutslippsteknologi i driften. Fergemarkedet er koordinert slik at staten betaler private fergeoperatører for å drifte fergesamband. Som følge av at samtlige norske fergeoperatører har fått utenlandsk eierskap i takt med bransjens energiomstillingsfase, har vi hatt et ønske om å studere lønnsomheten i bransjen de siste årene. Følgelig vil vi vurdere hvorvidt det har oppstått superprofitt i forbindelse med elektrifiseringen av fergebransjen.
Vi har ansett det som relevant å gi en grundig innføring i bransjen. Derfor presenterer vi fergemarkedets historie og nåsituasjon, samt analyserer makroforhold og bransjeutsikter. Vi utreder også om viktige kjennetegn ved bransjen tilknyttet kontrakter, anbudsprosesser og kostnadsindeks. Bransjeinnsikten har blitt beriket gjennom to intervjuer med bransjeeksperter: Dag Hole fra Statens Vegvesen og Sigvald Breivik, tidligere teknisk direktør i Norled.
Vi har foretatt en generell lønnsomhetsanalyse av fergemarkedet, som leder til beregning av superprofitt. I dette arbeidet har vi lagt til grunn årsrapportene til de fire operatørene som dekkes i utredningen. Det er benyttet gjennomsnittlige resultatregnskap og balanser for årene 2010 - 2022. I utredningen finner vi at det har vært superprofitt i fergebransjen etter innføringen av grønne kontrakter. Vi avdekker derimot ikke kausaliteter. Følgelig har vi ikke grunnlag for å kunne si at superprofitten skyldes grønne kontrakter. Forslag til videre forskning blir derfor å analysere kausale virkninger av de grønne kontraktene.
I utredningen er vi opptatt av årsakene, eller fenomenene, bak superprofitten. Dette studerer vi ved å anvende teori om energiomstilling og anbudsprosesser. Et av hovedfunnene er brudd på forutsetninger om ideelle anbudsprosesser. De bakenforliggende funnene for dette er (1) at det er få tilbydere i fergebransjen, (2) at bransjen har gjentakende anbudsprosesser, og (3) at det potensielt er koordinert atferd mellom fergeoperatørene. Dette argumenterer vi i utredningen for at, ideologisk sett, kan være problematisk. Et annet hovedfunn er at den norske stat foreløpig har lyktes i måloppnåelsene forbundet med elektrifiseringen, gjennom aktiv tilretteleggelse og målrettet offentlig anskaffelse. Dette har gitt, og vil gi, lavere karbonutslipp. Følgelig kan måloppnåelse tilknyttet energiomstillingsprosesser anses som viktigere enn tallfesting av superprofitt. | en_US |
