Prising i norske industri og ser vicebedrifter En kvantitativ studie om hvilke prisingsmetoder norske industri : En kvantitativ studie om hvilke prisingsmetoder norske industri
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3129713Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4490]
Sammendrag
Denne masterutredningen søker å avdekke hvilke prisingsmetoder norske industri- og servicebedrifter anvender. Studien har derfor inkludert 22 prisingsmetoder som går igjen i flere andre studier som undersøker lignende problemstillinger. Vi forsøker også å kartlegge hvilke faktorer som kan sees i sammenheng med valg av prisingsmetode, og hvordan disse sammenhengene samsvarer med teori. Utredningen bidrar til oppdatert innsikt i hvordan norske bedrifter priser i praksis. Undersøkelsen er kvantitativ og dataen er samlet inn ved hjelp av spørreundersøkelse, som ble sendt ut til bedrifter innenfor industri- og servicenæringen. Totalt var det 349 bedrifter som deltok, og utvalget fordelte seg likt mellom de to næringene.
Overordnet finner vi at kost-pluss og gjeldende markedspris er de to mest anvendte prisingsmetodene i praksis. Videre er verdibasert prising, persepsjonsprising og nøytralprising mye brukt. Disse resultatene samsvarer godt med tidligere studier. Studien vår bidrar til ny innsikt ved å inkludere inkrementell nullpunktsanalyse som en egen prisingsmetode. Tidligere studier har hovedsakelig fokusert på bruken av tradisjonell nullpunktsanalyse. Resultatene våre indikerer at inkrementell nullpunktsanalyse brukes mer enn tradisjonell nullpunktsanalyse i praksis.
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at valg av prisingsmetode varierer mellom hvilken næring bedriften tilhører. Industribedrifter fokuserer mer på prisingsmetoder som baserer seg på kostnader, mens servicebedrifter i større grad baserer seg på markedet. Videre kan flere prisingsmetoder sees i sammenheng med bedriftens konkurransesituasjon, hvor presis informasjon de har om sine kostnader, kunder og konkurrenter, og til slutt ulike målsettinger. Basert på disse sammenhengene, vil vi trekke frem hovedfunnene i studien. I konkurransesituasjoner hvor bedrifter har større frihet til å sette pris, er prisingsmetoder som utnytter kundenes betalingsvillighet mest brukt. Bedrifter med liten eller ingen markedsmakt baserer seg hovedsakelig på konkurrenters priser. Når bedrifter har lav informasjon om kostnader eller høy informasjon om kunder, er det samsvar med flere markedsbaserte prisingsmetoder. Når bedrifter har lav informasjon om konkurrenters priser, er det samsvar med bruk av kost-pluss. Kunderelaterte målsettinger ansees som de viktigste målsettingene, og kan sees i sammenheng med valg av gjeldende markedspris. Denne utredningen bidrar derfor til en dypere forståelse av hvilke prisingsmetoder norske industri- og servicebedrifter bruker, og hvordan valg av prisingsmetode kan sees i sammenheng med flere faktorer. Samlet sett, kan flere av hovedfunnene våre støttes opp med teori og tidligere studier.