Mental helse i det norske finansmiljøet: Sammenhengen mellom arbeidsmiljø og utbrenthet hos unge arbeidstakere i finansbransjen : En studie av hvordan motivasjonsklima, LMX og arbeidsmengde påvirker utbrenthet hos unge arbeidstakere i finansbransjen.

Abstract

Norges finanselite har de siste årene fått et større fotfeste i samfunnsdiskursen og yrkesgruppen ser ut til virke både fascinerende og avskrekkende for mannen i gata. Tilsynelatende finnes det også en allmenn oppfatning om bransjens krevende arbeidsbelastning, men validerte medarbeiderundersøkelser, rapporter og analysearbeid rundt arbeidsforholdene er likevel nærmest ikke-eksisterende. Hensikten med denne studien er å undersøke bakgrunnen for og graden av utbrenthet hos unge arbeidstakere i det norske finansmiljøet. Med finansbransjens arbeidssituasjon som utgangspunkt ser studien på hvordan arbeidstid, ledelse og arbeidskultur preger opplevelse av trivsel og utbrenthet. Fire hypoteser ble framsatt i arbeidet med å besvare oppgaven. For å teste hypotesene gjennomførte vi hierarkiske multiple regresjonsanalyser basert på data innhentet fra arbeidstakere det norske finansmiljøet. Det ble også gjennomført en korrelasjonsanalyse for å undersøke de interne sammenhengene mellom variablene. Resultatet viser helt eller delvis støtte for tre av fire hypoteser. Funnene bekrefter langt på vei våre antakelser rundt arbeidssituasjonen i finansbransjen, men med et overraskende unntak knyttet til at vi ikke fant sammenfall mellom mange arbeidstimer og grad av utbrenthet. Resultatene i undersøkelsen viser likevel at over en tredjedel av respondentene rapporterer om moderat til høy grad av utbrenthet, med en moderat nedgang i både mental og fysisk helse, sosialt liv og livskvalitet etter oppstart i jobb etter endt studieløp. En av fem respondenter oppgir at de har oppsøkt psykolog som konsekvens av jobb. Videre støtter funnene våre antakelser om at et høyt prestasjonsklima øker opplevelsen av utbrenthet. Finansbransjens karakteristiske trekk preget av konkurranse, prestasjonsfokus og høyt arbeidspress fører til utbrente ansatte. Videre støttes våre antagelser om at en negativ relasjon til nærmeste leder samvarierer med utbrenthet. Resultatene av studien peker derfor mot at en leder som ikke ser og ivaretar sine ansatte gir konsekvenser i form av utmattelse og mistrivsel. Oppsummert viser resultatene at funnene på flere områder kan ses på som bekreftende for antakelse rundt den krevende arbeidssituasjonen i finansbransjen. Vi ser likevel at det er miljøet, press og forhold til leder som fører til utmattelse, ikke arbeidstidene i seg selv. Resultatene av studien indikerer med andre ord at arbeidsforholdene for unge ansatte i finansbransjen gir grunn til bekymring. I en tid der bærekraft må og skal være en rettesnor i arbeidslivet peker funnene mot at finansbransjen har en vei å gå før retten til et sunt og trygt arbeidsmiljø nedfelt både som et av FNs bærekrafts-mål og i verdenserklæringen for menneskerettigheter er godt nok ivaretatt i møte med unge arbeidstakere på vei inn i yrket.

In recent years, Norway's financial elite has gained a stronger foothold in societal discourse, appearing both fascinating and daunting to the average person. Despite a seemingly widespread agreement on the demanding nature of the industry's workload, validated employee surveys, reports, and analyses on working conditions are almost non-existent. The purpose of this study is to investigate the background and extent of burnout among young employees in the Norwegian financial sector. Using the working conditions in the finance industry as a starting point, the study examines how working hours, management, and work culture influence well-being and burnout experiences. Four hypotheses were formulated in the process of addressing the task. To test our hypotheses, we conducted hierarchical multiple regression analyses based on data collected from workers in the Norwegian financial environment. Additionally, a correlation analysis was conducted to explore the internal relationships between variables. The results show full or partial support for three out of four hypotheses. The findings, in many aspects, confirm our assumptions about the working situation in the finance industry. The survey results indicate that approximately half of the respondents report a moderate to high degree of burnout, with a moderate decline in mental and physical health, social life, and overall quality of life after starting work. One in five respondents states seeking psychological help as a consequence of their job. Furthermore, our findings support the assumption that a high-performance climate increases the experience of burnout. The industry's characteristic features, marked by competition, performance focus, and high workload, contribute to exhausted employees. Additionally, our assumptions about a poor relationship with the immediate supervisor correlating with burnout are supported by the results. The study suggests that a leader who fails to see and support their employees has consequences in the form of exhaustion and dissatisfaction. In summary, the results affirm assumptions about the working situation in the finance industry, highlighting the impact of the environment, pressure, and relationships with leaders on exhaustion, rather than the working hours themselves. The study's outcome implies a concerning scenario for the industry. The right to have a healthy and safe working environment is enshrined both as one of the UN´s sustainability goals and in the Universal Declaration of Human rights, yet it seems that these rights are not so much enshrined in business cultures concerning how to take care of young employees entering finance as their field of work.