Aktørers rolle ved utforming og bruk av styringsverktøy i et helseforetak : En eksplorerende studie av hvordan styringsinformasjon kan gjøres forrelevant for praksisklinisk praksis

Abstract

Denne masteroppgaven har som hensikt å utforske hvordan klinikere kan motiveres til å betrakte styringsinformasjon som relevant for sine beslutninger i den kliniske praksisen. Etter helseforetaksreformen i 2002, ble budsjettansvaret delegert til ledere på lavere nivåer i helseforetakene. Studier viser derimot at disse lederne ikke føler på et ansvar knyttet til budsjett, og at det eksisterer en motvilje blant medisinskfaglige ledere rettet mot bruk av styringsinformasjon i klinisk praksis. Videre peker litteraturen på et gap mellom kliniske og ledelsesmessige mål og verdier. Med utgangspunkt i dette ønsker vi å besvare følgende problemstilling: Hvordan kan medisinskfaglige mellomledere og controllere samhandle for å gjøre styringsinformasjon relevant for medisinskfaglig praksis? For å besvare problemstillingen vår har vi gjennomført en casestudie ved et norsk sykehus. Datamaterialet er samlet inn gjennom observasjoner og intervjuer, og vi har studert et fåtall aktører ved en spesifikk avdeling på sykehusets kirurgiske klinikk. Ved å benytte den aktørbaserte metoden, har vi forsøkt å tilegne oss en unik forståelse av aktørenes virkelighetsoppfatninger. Studien viser at økonomimøter legger til rette for at aktører med ulike faglige bakgrunner og virkelighetsoppfatninger kan samhandle. Gjennom kommunikasjon på møtene foregår det en konstruksjon av et styringsgrunnlag, som legger til rette for at aktørene kan foreta informerte beslutninger basert på faktuelle muligheter. Ettersom de medisinskfaglige mellomlederne ikke har økonomisk utdannelse, finner vi det avgjørende å ha hyppige og strukturerte møter for at de skal opparbeide seg en forståelse av styringsinformasjonen, samt se relevansen av å bruke den i praksis. Videre argumenterer vi for at controller sin opparbeidede tillit og evne til å engasjere seg i dialog, bidrar til å muliggjøre avdelingssjefens hybride rolle. Med sin interesse og forståelse for begge fag, evner avdelingssjefen å dekode informasjonen til et språk som klinikerne kjenner seg igjen i. Vi argumenterer derfor for at avdelingssjefen fungerer som en brobygger mellom de to logikkene i måten hen hybridiserer de ulike fagene.